Forsvaret ser stadig mer snoking – mistenker sabotasje i Finnmark

– Tallet på sikkerhetstruende hendelser er mangedoblet, sier oberstløytnant Audun Jørstad.

– Det foregår en kartlegging av oss som militær styrke. Det er ikke uvanlig at våre vernepliktige blir tilnærmet av mennesker som vi antar jobber for statlige tjenester.

Jørstad leder Jegerbataljonen GSV, som vokter den 198 kilometer lange grensa mot Russland.

Sammen med sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Finnmark, Johan Roaldsnes, har han invitert NRK til en oppdatering.

Den kommer i forkant av tre nye trusselvurderinger fra de ulike hysj-tjenestene: Forsvarets E-tjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet legger frem sine vurderinger onsdag klokka 9.

I områdene nær Russland er det stadig mer mistenkelig aktivitet, sier Jørstad.

Den har økt i flere trinn, særlig da Russland trappet opp angrepet mot Ukraina i 2022.

Nå har det tatt seg ytterligere opp:

– Det er i form av mennesker som henter inn informasjon, som fotograferer, som er til stede der vi er. Enten det er rundt leirene og stasjonene våre, eller på øvelse, sier Jørstad.

– Det er merkbar økning i den type aktivitet de siste året, og spesielt siste måned.

Aktiviteten har vært der så lenge Grensevakta har eksistert, men omfanget er nytt.

Lærer opp soldatene

De vernepliktige soldatene blir godt opplært om trusselen fra første dag:

De skal observere og rapportere, være forsiktige med mobilen og alskens apper, og ikke dele for mye i sosiale medier.

Og de skal tenke seg om før de svarer på spørsmål fra fremmede som virker uskyldige.

– Det vi merker veldig fort, er at man etterspør informasjon som den vanlige mann i gata ikke har behov for: Skjermingsverdig informasjon om militære kapasiteter, navn og steder, sier Jørstad.

– Det har skjedd, og det skjer stadig oftere.

Mulig sabotasje

Jørstad mener situasjonen på grensa i seg selv ikke er mer spent, selv om flere mistenkelige personer snoker rundt.

Han sier samtidig at Forsvaret har opplevd flere merkelige hendelser de ikke finner noen årsak til.

– Vi har hendelser der vi har systemer som slutter å fungere, som vi ikke klarer å attribuere til dårlig vær, bruk, slitasje eller tekniske feil. Det kan indikere at det kan være noe annet som gjør at systemene ikke fungerer som de skal.

– «Noe annet» er da sabotasje?

– Det kan være sabotasje. Vi har ikke sett noe konkret her nå, men vi følger med, da vi ser at sabotasje foregår andre steder også.

Ber folk følge med

Jørstad sier det er en vanskelig balanse mellom å oppfordre folk til å være årvåkne, og samtidig ikke spre frykt. Han har inntrykk av at lokalbefolkningen i Øst-Finnmark skjønner tegningen:

– Den vanlige finnmarking er opplyst, og forstår sikkerhetspolitikk bedre enn andre, mener oberstløytnanten.

– Majoriteten av rapporteringen vi mottar på mistenkelige hendelser, er fra sivile personer. Det er veldig betryggende, og det ønsker jeg skal fortsette.

Johan Roaldsnes i PST deler oppfatningen.

– Vi vil at folk skal være observant på adferd som skiller seg ut fra det som er vanlig, sier han.

– Mange i lokalsamfunnet har kunnskap om hva som er viktig: Hva er en trafostasjon, hvor går det en kabel? Folk kjenner naboene sine og vet hvem som har forskjellige roller i et totalforsvar.

– Er det en fare for mistenkeliggjøring? Ber dere ikke om å følge med på naboen og andre?

– Nei, vi ber ikke om å følge med på naboen eller andre. Og vi spør heller ikke om spesifikke etnisiteter eller den slags. Vi ber om en oppmerksomhet og ikke en mistenkeliggjøring.

– Mange russiske borgere er bosatt i Kirkenes. Hvilken betydning har det?

– Det har den betydningen at alle med bindinger til Russland også er ekstra utsatt for press fra Russland. Og der har vi en særlig viktig omsorgsoppgave overfor dem å sørge for at også de har det godt i samfunnet vårt.

– Når du sier press, hva innebærer det i praksis?

– Det kan være så enkelt at du blir bedt om å utføre en tjeneste av noen i Russland. Og hvis du nekter eller unngår det, så kan det føre til konsekvenser for dine nærmeste i Russland.

Undergravd med propaganda

Ved siden av sabotasje er propaganda et verktøy for dem som vil bryte ned tilliten mellom myndighetene og innbyggerne, sier Jørstad.

– Forsvaret er veldig tjent med at samfunnet fungerer normalt. At folk ikke tror på fake news og propaganda, men har tillit til politiet og myndighetene.

– Ellers må de også stole på oss når vi sier at nå er det mer påtrykk, nå er det mer alvor.

Jørstad vil ikke at folk skal gå rundt og være redde, og ser ingen tegn til noen invasjon. Samtidig mener han Russland må tas på alvor.

– De har gjentatte ganger vist at de er klar til å bruke militær makt. Vi er veldig naive hvis vi tror det aldri kan skje noe her. Overraskelse og sjokk er en grunnpilar i russisk militær doktrine, sier Jørstad.