Forskere mener de kan forstå grisenes følelser

La det være ut over enhver tvil: Griser kan ikke fly.

Det de kan, derimot, er å lage lyder. I over ti år har forskere jobbet med å forstå grisenes «nøff», grynt og hvin.

Ved hjelp av tusenvis av lydopptak og kunstig intelligens skal de ha klart å tolke hva grisene føler, basert på situasjonene de befinner seg i.

– Griser er ideelle fordi de er veldig vokale i alle slags situasjoner, sier Elodie Mandel-Briefer til NRK.

Hun er førsteamanuensis ved Københavns Universitet, og forsker på utviklingen av vokale uttrykk for følelser hos dyr.

– Ved å trene en algoritme til å gjenkjenne lydene, kan vi plassere 82 prosent i de rette følelsene.

Økologiske griser mer stresset

I en ny dokumentar sendt på danske DR, har det blitt tolket over 15.000 griselyder fra ni gårder i Danmark og Tyskland.

Opptakene ble tatt i ulike situasjoner, som når grisene kjempet om mat, eller når de lekte.

– Det vi så var at gryntene endret seg i forhold til situasjonen. Vi så faktisk 19 ulike nivåer av følelser hos grisene, sier Mandel-Briefer.

Disse følelsene ble delt opp i tre hovedkategorier: Stresset, tilfredse eller triste.

Det som overrasket forskerne, var at på to av tre økologiske gårder var grisene mer stresset enn på de konvensjonelle.

Det til tross for at økologiske griser har mer boltreplass og tilgang på utearealer.

I snitt uttrykte grisene på de konvensjonelle gårdene stress i en fjerdedel av tilfellene. Hos de økologiske grisene var snittet 36 prosent.

Frittgående griser som levde utendørs var derimot langt mer tilfredse. På disse gårdene ble det i snitt registrert 7,6 prosent stressgrynt.

Målingene er imidlertid ikke entydig, og det var store forskjeller fra gård til gård. Eksempelvis hadde de tradisjonelle gårdene nesten like mange glade griser som de med frittgående dyr.

– Faktisk var det en konvensjonell gård som hadde mest glade griser. Vi så at bonden virket å ha et godt forhold til grisene, og håndterte de veldig varsomt, sier Mandel-Briefer.

– Det var også den eneste bonden som tillot filming på gården.

Kan bedre velferden

Målet for forskningen er å gi bøndene et verktøy for å forstå hvordan grisene deres har det i bingen, sier Mendel-Briefer.

– Følelser står i sentrum av dyrevelferd, men foreløpig er de fleste, om ikke alle, automatiserte verktøyene for å vurdere velferd på gårder basert på fysisk helse, ikke mental helse.

Fra før av finnes det mye forskning på grisers uttrykk for smerte. Kristian Ellingsen-Dalskau, forsker på dyrevelferd hos Veterinærinstituttet, ser en økende trend i studier på mer positiv velferd.

– Den gamle definisjonen på dyrevelferd var at så lenge helsa er god, er velferden god. Det har man nå skjønt at ikke lenger er nok. Grisens mulighet for å utføre naturlig atferd og kognitive tilstand spiller også en rolle.

Han understreker at det er fullt mulig å ha god velferd innendørs, dersom grisene har nok plass og stimuli.

– Men griser er sosiale dyr, og trenger å bruke hodet og kroppen. Dette er det bedre muligheter for ute, sier han.

– Utehold bringer imidlertid inn flere utfordringer med smittefare og overvåking, og krever mer av systemet og bonden.

Ellingsen-Dalskau tror et automatisert system som overvåker grisenes sinnstilstand kan gi bedre velferd. Men den kan ikke erstatte grisebonden selv.

– Jeg tror de aller fleste bønder allerede forstår hva de ulike lydene til dyrene deres betyr. Utfordringen er at bøndene har mange arbeidsoppgaver og begrenset med tid og derfor ikke har tid å høre på hver eneste en.