Folk og røvere på Den himmelske freds plass

De er på rundreise i randstatene til Russland for å styrke den europeiske forsvarsberedskapen, blir det sagt. Før hun skal lande, går imidlertid GPS-systemet på Plovdiv lufthavn i svart. I hele 90 minutter kretser flyet over flyplassen. En dyktig pilot klarer til slutt å lande takket være bruk av manuelle kart.

Bulgarske myndigheter anklager russerne for jamming. Temmelig blek om nebbet og tydelig rystet, fordømmer Ursula von der Leyen Vladimir Putin: «Putin har ikke endret seg,» forteller hun. «Han er et rovdyr. Han kan bare bli holdt under kontroll gjennom sterk avskrekking,» sier hun mørkt.

Der er en spesiell type ensomhet ved Ursula van der Leyen der hun står på denne flyplassen i det sørlige Bulgaria, som alltid velkledd i sin brunrøde jakke og sitt lyse, velfriserte hår. Denne ensomheten er jo litt merkelig siden hun har 450 millioner EU-borgere i ryggen. Men sammen med resten av det demokratiske Europa, føler hun seg for tiden forlatt av storebror i vest. Utallige erstatnings-møter mellom europeiske statsledere bringer heller magre resultater. Uten muskelbunten i vest, ser det temmelig mørkt ut. USA har tross alt fram til nå stått for nærmere halvparten av hjelpen til Ukraina.

To dager etter at denne vevre, sterke kvinnen står der under den blå himmelen på Plovdiv flyplass, samler Kinas leder Xi Jinping sine nærmeste venner rundt seg. Og det må sies, det er litt av en gjeng han omgir seg med. Her har vi Putin, den tøffe supergutten som bomber sykehus, barnehager, fødselsklinikker, skoler og boligblokker over hele Ukraina, og som har røvet nærmere 30.000 barn fra sine ukrainske mammaer og pappaer. At han i tillegg har for vane å drepe sine politiske motstandere og driver med systematisk valgfusk, lar vi ligge for denne gangen.

Gående på den andre siden av Xi, finner vi tøffingen Kim Jong-un som sannsynligvis sørget for å få sin onkel Jang Song Tharek henrettet, og som, mange mistenker for å ha kvittet seg med sin halvbror med bruk av nervegift. Det forferdelige jerngrepet han knuger sin utsultede bonde-befolkning med, skal vi denne gangen forbigå i stillhet. Men vi kan jo nevne i forbifarten ryktene om tortur, henrettelser, seksuelle overgrep og utsulting i de politiske fangeleirene han holder i gang. I farten kan vi også nevne et vitnemål fra fangevokteren Ahn Myong Chuhl som forteller om et spedbarn som ble kokt og brukt som mat til vakthundene i leiren.

Gående på den andre siden av Xi, finner vi tøffingen Kim Jong-un som sannsynligvis sørget for å få sin onkel Jang Song Tharek henrettet, og som mange mistenker for å ha kvittet seg med sin halvbror med bruk av nervegift. Det forferdelige jerngrepet han knuger sin utsultede bonde-befolkning med, skal vi denne gangen forbigå i stillhet. Men vi kan jo nevne i forbifarten ryktene om tortur, henrettelser, seksuelle overgrep og utsulting i de politiske fangeleirene han holder i gang. I farten kan vi også nevne et vitnemål fra fangevokteren Ahn Myong Chuhl som forteller om et spedbarn som ble kokt og brukt som mat til vakthundene i leiren.

Ytterst til høyre i diktatorflokken får vi sannelig også øye på Belarus sin leder Lukasjenko, Putins rævdilter og kanskje verdens mest berømte valgfusker. Litt tungpustet er han blitt med årene, men han holder koken. I siste liten fikk han reddet sitt gebrekkelige diktatur fra undergangen, da han i 2020 sperret tusenvis av demokratiforkjempere inne. I dag går ryktene om tortur og umenneskelig behandling, særlig av de kvinnelige fangene i fengslene hans.

Hva så med sjefen selv, Kinas Xi Jin-ping? Er han også del av denne forbryterbanden? Jo, i høyeste grad. For bak det evige smilet sitt, bak den runde, joviale skikkelsen, brenner maktbegjæret. Stikk i strid med den egentlige hjernen bak Kinas økonomiske mirakel, Deng Xiaopings ønske om et maktbalansesystem, har Xi innført et enmanns-velde. Ja, han er nesten blitt som en ny Mao.

Det er nemlig ikke lenger «Maos lille røde» som er obligatorisk skolepensum for barna i Kina, men «Xi Jin-pings tanker». Tro det den som vil. Og på ny ser vi hvordan en persondyrkelse lik Maos ta form i Kina. Overvåkingen av innbyggerne er massiv. Sosiale kredittsystemer bygges opp for å gi pluss- eller minus-poeng for «riktig» atferd. Det er installert hundrevis av millioner overvåkingskameraer, mange med mulighet for ansiktsgjenkjenning, i landet. For sikkerhets skyld holder den røslige Xi for tiden et sted mellom 1 og 3 millionene uigurer i såkalte omskoleringsleirer. At opposisjonelle fengsles og forsvinner, regnes som en selvfølge. At han i 2018 fikk fjernet grensen for hvor lenge han kan sitte med makten, må få varsellampene til å lyse blodrødt i de vestlige demokratiene.

Alle disse mannfolkene (for det er selvfølgelig bare menn) er tyver og røvere. De har stjålet friheten fra sine egne folk. Med hvilken rett kan en liten Kim-familie sitte der og tyrannisere 26 millioner ulykkelige innbyggere i 80 år? Med hvilken rett har Xi og partiet hans gjort seg til eneherskere for nærmere en og en halv milliard kinesere? Med hvilken rett har Putin og Lukasjenko gjennom vold, trusler og drap holdt på makten i over et kvart hundre år? Har de spurt folket gjennom rettferdige valg? Nei, for det er nettopp her hunden ligger begravet. De er redde for sine egne folk!