Fikk rotormast i hodet under helikopterulykke: Flaks at liv ikke gikk tapt

«Det antas at hodeskadene ble påført da rotormasten kom inn i helikopterkabinen. Havarikommisjonen vil derfor hevde at det kun var flaks som gjorde at hodeskadene ikke fikk fatale følger».

Det skriver Statens havarikommisjon i en fersk rapport etter helikopterulykken i Hattfjelldal kommune i Nordland i september i fjor.

Ulykken skjedde da et svensk selskap skulle utføre et oppdrag med helikopter for norske Statskog i et øde område uten mobildekning i nærheten av svenskegrensen.

Oppdraget gikk ut på å frakte personell og materiell i forbindelse med bygging av sti og gangbruer i terrenget.

Blødde til dels kraftig

Helikoptervelten skjedde mens en mengde material skulle hektes på helikopteret, mens det var i luften.

I rapporten skriver Havarikommisjonen at den ene meien til helikopteret tok borti bakken tidligere enn forventet og at dette krenget flymaskinen.

Ifølge rapporten forsøkte piloten å rette opp helikopteret, men dette resulterte i at flymaskinen krenget i motsatt retning.

«Helikopteret tippet videre over på høyre side, begge hovedrotorbladene slo ned i bakken og rotormasten knakk.»

Både piloten og lastemannen evakuerte helikopteret gjennom de knuste frontvinduene. Sistnevnte hadde som følge av ulykken fått et kraftig kutt i hodet og blødde til dels kraftig, heter det i rapporten.

Fant hår på rotormast

Undersøkelser av helikopterskadene viste at begge hovedrotorbladene slo ned i bakken, rotormasten og halebommen knakk.

«Undersøkelser av bruddflaten på hovedrotormasten, indikerer at masten har vært inne i cockpit umiddelbart etter havariet, berørt venstre del av hodet til lastemannen, og deretter blitt liggende på utsiden av cockpit med hår fra hans hode på bruddflaten»

Kommisjonen skriver at det ikke ble brukt hjelm ved flyvningen. Det mener kommisjonen kunne «med stor sannsynlighet redusert skadeomfanget og gitt en mer solid sikkerhetsbarriere.»

Hadde ikke nødutstyr om bord

Kommisjonen peker også på at helikopteret ikke hadde annet nødutstyr enn førstehjelpsskrin om bord.

Området ulykken skjedde på er også et øde område uten mobildekning, og kommisjonen mener muligheten for varsling i slike krevende områder var for dårlig.

«Til tross for at flygingen forgikk i områder uten telefondekning, hadde verken operatør eller kunde stilt krav til å ta med satellittelefon eller tilsvarende», skriver kommisjonen.

De mener helikopteroperatøren bør innføre forbedringer gjennom et system for å følge flyvningen som ikke baserer seg på mobildekning i områder uten dette.

«I dette konkrete tilfellet, hadde systemet sendt siste posisjon kl. 1821, ca. 9 minutter før ulykken var et faktum. Posisjonen som ble sendt var flere kilometer unna havaristedet»

I rapporten står det at helikopteroperatøren har innført tiltak om at alle piloter og besetningsmedlemmer nå benytter hjelp, i tillegg til at samtlige helikoptre har med overlevelsesutstyr ved flyvninger i ugjestmilde områder.

Statens havarikommisjon tilrår nå Samarbeidsforum for innlandshelikopter (SFI) om å sette tydelige krav i sine bestillinger for å oppnå ønsket sikkerhetsnivå tilpasset det enkelte oppdrag.