Fikk ADHD-diagnose i godt voksen alder: – Sykdommen var i ferd med å ødelegge livet mitt

– Jeg ville ikke ha diagnosen. Den var knyttet til stigma, sier Carl Fredrik Bø.

Det har tatt ham lang tid å være åpen om ADHD-diagnosen.

– Men nå ser jeg at den har reddet livet mitt. Jeg var mye sykmeldt og gikk på arbeidsavklaringspenger. I ti år gikk jeg rundt med en udiagnostisert ADHD. Familielivet mitt gikk i oppløsning, sier Bø.

Etter noen måneder på medisiner, ble han bedre. Han ble kvitt tankekjøret, alle konsentrasjonsproblemer og det uforklarlige sinnet. Han startet også i en fulltidsjobb som daglig leder i et kommunikasjonsfirma.

Bø er derfor svært kritisk til at en fastlege ikke vil skrive ut medisiner til pasienter som har fått en ADHD-diagnose fra en privat klinikk.

– Det betyr i praksis at en anbefalt behandling avsluttes. Dersom årsaken kun er at diagnosen er stilt av en privat spesialist, er dette ikke faglig forsvarlig. Det truer pasientsikkerheten og bryter med helsepersonellovens krav til forsvarlig behandling, mener Bø.

– Det er ikke sikkert jeg hadde vært her om jeg hadde møtt på en slik lege, sier Bø.

• Psykologens råd om mørketid og vinterdepresjon: Fra solfylte Barcelona til norsk vintermørke: – Kriger meg gjennom med kaffe

Flere voksne

Bruken av ADHD-medisin er doblet på fire år, viser tall fra Folkehelseinstituttets legemiddelstatistikk. 117.000 tok ut denne typen medisiner fra apotek i 2023, mot 60.000 i 2019.

Økningen kommer som følge av at flere får en diagnose. Det er størst øking blant voksne kvinner, men også blant voksne menn, ifølge FHI.

– Når vi nå har fått et bredere perspektiv på hva ADHD kan være, er det flere som får diagnosen, sier avdelingsleder Heidi Aase i FHI.

Hun sier at det er ADHD-medisin det er forsket mest på av medisiner innen psykisk helse, og er derfor ikke bekymret for langtidseffekten

– Det er en gjennomgående trygg medisin. Den har kortvarig effekt, noe som gjør at en må ta den hver dag. Den har også få bivirkninger, sier Aase.

Hun presiserer at medisinen kan ha sterkere bivirkninger for noen og uten effekt på andre.

Ventet kritikk

Nylig fortalte NRK om fastlege Tor Kristian Gaard, som vegrer seg for å skrive ut resepter på ADHD-medisin til folk som har en diagnose fra private ADHD-klinikker.

Gaard sier han ventet kritikk, men understreker at det er systemet han reagerer på.

– Jeg er ikke ute etter enkeltpasienter. Jeg er kritisk til at så mange får ADHD-diagnoser via private klinikker, og at myndighetene ikke gjør noe, sier fastlegen.

– Men enkelte mener dette er avslutning av en behandling og at det går utover pasientsikkerheten til folk. Hva har du å si til det?

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men det jeg gjør går ikke utover pasientsikkerheten. Og jeg skulle ønske alle som trengte en utredning, kunne fått det på en skikkelig måte. Jeg henviser selv pasienter til utredning for ADHD ganske ofte. Senest i dag, sier Gaard.

Han mener private klinikker som kun spesialiserer seg på ADHD, bør følge opp pasientene de selv har diagnostisert.

Pasientombudet kontaktes av flere

Pasient- og brukerombudet er blitt kontaktet av flere som har fått en ADHD-diagnose fra private klinikker som ikke har fulgt nasjonale retningslinjer for hvordan diagnostisering skal gjennomføres.

– De har gjerne betalt mye penger til privat helsetilbyder, og oppdager i etterkant at diagnosen ikke godtas i det offentlige fordi den ikke blir ansett som å være sikker gjøre medisinske vurderinger, sier pasient- og brukerombud Jannicke Bruvik.

Hun presiserer at de ikke kan gjøre medisinske vurderinger.

– Det finnes mange retningslinjer og veiledere for hvordan diagnostisering skal gjøres og hvilken type behandling som anbefales. Medisinsk ansvarlig må likevel gjøre individuelle vurderinger for ha som er til det beste for den enkelte pasient, sier Bruvik.

Hun legger til at pasienten har rett til å be om en fornyet vurdering dersom pasienten er uenig.

– Men andre leger er ikke forpliktet til å undersøke på nytt dersom man tenker at det ikke vil medføre endring.

Legen vurderer behovet

Ifølge Helsetilsynet har fastlegen lov til å gjøre sine egne vurderinger av hva som er forsvarlig helsehjelp.

– En fastlege har plikt til å motta sine pasienter, og kan ikke nekte pasientene å komme til konsultasjon. Når det gjelder legens vurdering i det enkelte tilfelle, viser vi til at behandlende helsepersonell må vurdere eventuelt behov for videre utredning og behandlingsalternativer ut fra all tilgjengelig informasjon, fungerende avdelingsdirektør Toril Kolås.

Hun legger til at legen må ta vurderingen på det som vedkommende mener er medisinsk faglig forsvarlig i det konkrete tilfellet. Dette skal skje uavhengig om pasientene kommer fra det offentlige eller private.

Helsetilsynet har som mål å ha høy kvalitet i både utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av ADHD.

– Vi har imidlertid begrenset kunnskap om kvalitet og variasjon. Helsedirektoratet har startet et arbeid for å utarbeide kunnskapsgrunnlag for i første omgang å skape felles forståelse av utviklingen, og de bekymringer og utfordringer som reises fra flere hold, sier Kolås.

Ingen oversikt

Verken FHI eller Helsedirektoratet har tall på hvor mange eller hvilke diagnoser som blir stilt av helprivate aktører.

– Vi viser til ny forskrift som omhandler registreringsplikt for private helsetjenester, som på sikt skal bidra til bedre oversikt: Registreringsplikt for private helsetjenester – regjeringen.no, sier Kolås.

Helsetilsynet skriver i en e-post til NRK at de ikke har gjennomført systematisk planlagt tilsyn på dette området.

Carl Fredrik Bø ble utredet av en privat aktør som driver med et bredt helsetilbud. Det var også der han fikk stilt diagnosen. Han er seinere blitt overført til det offentlige via henvisning fra fastlegen.

– Jeg valgte å gå privat på grunn av lange ventetider i det offentlige, sier Bø.

• Mor og datter fikk ADHD-diagnose samtidig