Fem år siden landet stengte ned etter korona – slik har vanene våre endret seg

Hyppig håndvask, spriting av alle overflater, munnbind, QR-koder og kohorter.

Hjemmekontor, «meteren», nærkontakter og restriksjoner.

Ord og uttrykk som prega alles hverdag da koronapandemien bredte seg utover verden for fem år siden.

Men hvilke vaner har vi tatt med oss videre?

Er vi fortsatt like nøye med håndvasken, og nøler vi før vi tar noen i hånda?

En undersøkelse gjort blant norske sykehusleger visste at hele 86 prosent endret vanene rundt håndhilsning etter pandemien.

Hovedsakelig på grunn av smittevernhensyn.

– Mye mer nøye med håndvask

NRK har snakket med flere på gata i Bodø som sier de er mer nøye med håndvask nå enn før pandemien.

– Jeg er mye mer nøye med håndvask. Jeg tenker nok annerledes, sier Merete Mikkelsen.

Hun tenker spesielt ekstra på vasking av både hender og ting etter hun har vært ute på butikken og handlet.

Dette kjenner også Evy Evjen seg igjen i.

– Hygiene er en prioritet. Jeg har også slutta å reise til utlandet. Jeg har ikke lyst lengre. Jeg har feriert i Norge og Sverige. Jeg trives hjemme, sier hun.

Damene i Bodø er også enige om en ting til. Klemmingen er tilbake.

– Jeg tror klemmingen er tilbake, for min del i alle fall, sier Mikkelsen.

– Bør ikke overdrive håndhilsing og klemming

– Ute i samfunnet synes jeg nok at man kan håndhilse i situasjoner hvor det er naturlig. Men det medfører en viss smittefare, og jeg synes ikke håndhilsning skal overdrives, sier overlege Arne Broch Brantsæter ved Infeksjonsmedisinsk avdeling.

Han mener for eksempel at håndhilsing i helsetjenester er et uhensiktsmessig ritual med potensielt dødelig utgang. Det skriver han i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Der skriver han også at vi må ta vare på praksis og erfaringer fra covid-19-pandemien og etablere en ny hilsekultur uten håndtrykk.

– Personlig er jeg nok mer tilbakeholden etter pandemien. Men er det en pasient som rekker frem hånda, så vil jeg ikke avvise et håndtrykk, sier han.

Det er det andre leger som også gjør.

I en studie som er publisert i tidsskriftet kommer det fram at leger ved St. Olavs hospital rapporterer at de nå håndhilser mye sjeldnere enn før covid-19-pandemien.

Han mener vi også må holde på pandemivanen om å sprite overflater.

– Mitt inntrykk er at vi spriter overflater i mindre grad nå, enn tidligere. Det kan være en ide å gjøre det innimellom, for eksempel hvis flere bruker tastaturet.

Videre sier legen at han har innrykk av at mange har gått tilbake til klemming igjen.

– Der det er naturlig, synes jeg det er riktig. Men det er ikke nødvendig å overdrive det

– Jeg er en klemmer

Håndhilsing og klemming ble under pandemien byttet ut med albuer, et vink eller nikk fra en meters hold.

Det er ikke rart når man i for eksempel Haugesund kommune kunne bli straffa med bot eller to års fengsel for klemming.

I 2020 advarte faktisk helsedirektør Bjørn Guldvog mot for mye klemming blant unge. Da var han tydelig på at man bare kunne ha én klemmevenn.

Det sitter fortsatt i for klemmeren Evy Evjen i Bodø.

– Jeg er en klemmer. Jeg må ta meg i det når jeg treffer fremmede folk, men jeg har faktisk blitt mer reservert.

– Det er jo lov å klemme?

– Ja, jeg klemmer de jeg kan klemme.

Men det er ikke alle som er like glad i å klemme.

– Jeg klemmer på fruen. Men man er mer forsiktig nå, ja, sier Kjell Lekang.

Han mener pandemien var lærerik.

– Nå vet man mer om hva følgene blir hvis det kommer en ny pandemi, sier Lekang.

Ble mer reservert

Etter den første gjenåpninga kjente flere på en slags sosial bakrus. Folk ble mer sliten av å treffe andre enn før pandemien.

Det kjenner Tore Larsen fortsatt på.

– Jeg ble litt mer reservert. Vi har snakket mye om det, at jeg ikke trives så godt med mye folk og folk som kommer nært meg, og rundt meg. Ubevisst, men da trekker jeg meg unna. Jeg synes det er en forandring.

I hverdagen tenker han ikke på det, men av og til tar han seg i det at han er annerledes nå enn før 2020.

– For eksempel hvis jeg drar til byen så er jeg der kortere enn før, og drar heller hjem enn å sette meg på en kafé, sier Larsen.