FBI-Comey og kongen fra Queens

Vi ser ham der han sitter og ser inn i kamera fra sin egen Instagram-konto. Stemmen er rolig og avdempet, selv om man kan se på øynene hans at han er preget: «Familien min har i år visst at der er en kostnad ved å stå opp mot Trump,» sier han til kamera. «Men aldri kan vi forestille oss å måtte leve på en annen måte. Vi verken vil eller bør leve knelende. Noen jeg elsker, sa nylig til meg at frykten er tyrannens redskap, og hun har helt rett.»

Nå er frykten blitt virkelighet for familien Comey. Datteren, Maurene, assisterende statsadvokat i New York, er nylig blitt avsatt fra stillingen sin helt ut av det blå. I tillegg har Trump sørget for at Comey selv er blitt anklaget for noe som i verste fall kan gi fem år i fengsel.

Men ulykken som rammer denne familien er ikke selvforskyldt. Den er Trumps verk. Datteren har vært en høyt respektert statsadvokat, og anklagene mot den rettskafne tidligere FBI-sjefen er konstruert opp for å tilfredsstille Trumps intense ønske om å få hevn. Og man må spørre seg selv; Hevn for hva?

For å finne kilden til dette hatet, må vi gå ni år tilbake i tid. Det er januar 2016. Trump har nettopp tatt sete i Det hvite hus. Bare en uke går før han innkaller FBI-sjef Comey til et privat møte mellom de to. Å finne to menn mer forskjellige enn Trump og Comey, er vanskelig å forestille seg. James Comey, rettskaffen og prinsippfast til fingerspissene, møter fikseren og trikseren Trump for første gang. Allerede i det første møtet skjærer det seg mellom de to. I sine notater beskriver Comey møtet slik i et slags skuespillaktig referat:

«Jeg trenger lojalitet. Jeg forventer lojalitet,» sa Trump til ham. Etter en pinlig stillhet, svarte Comey: «Du vil alltid få ærlighet av meg.» Trump sier:» Det er det jeg vil ha, ærlig lojalitet.» Comey svarer: «Det vil jeg gi deg.»

Ganske raskt værer imidlertid Comey den mafialignende «stille sirkelen av enighet» rundt Trump. Og han reagerer på at Trump prøver å etablere en personlig maktrelasjon med ham. For en som er intenst opptatt av å beholde uavhengigheten både for seg selv og institusjonen han styrer, er dette ganske utålelig. Og det tar ikke lang tid før det skjærer helt seg mellom de to. 9. mai 2017 er det slutt, og Comey får sparken bare halvveis ut i sin ansettelsesperiode. Trump har på dette tidspunktet fått nok av Comey og FBI´s gransking av den russiske innblandingen i hans egen valg-organisasjon.

Ett år går. Så kommer Comey ut med memoar-boken «A Higher Loyalty». Comeys vurdering av Trump i denne boken er nådeløs. La oss her bare ta et lite utvalg av karakteristikkene han strør om seg med i boken: «Trump mangler en ytre forankring i sannheten,» påpeker Comey. «Han er som en mafiaboss i hvordan han søker lojalitet og personlig troskap fremfor institusjonell lojalitet.» (…) «Trump er overfladisk og egosentrisk og fokusert på eget image.»

Stilt overfor dette karakterdrapet, har Trump bare ett svar, hevn. Er det en ting han hater, så er det rettskafne, ærlige mennesker som nekter å bøye seg for hans vilje. Når de i tillegg går åpent ut og kritiserer ham, da er det slutt. De eier nemlig noe han innerst inne vet at han ikke selv har, nemlig moralsk integritet. Derfor blir også hevnen mot disse menneskene ekstra intens.

Dette gjelder særlig to personer, nemlig James Comey og senator Adam Schiff.

Siktelsen mot James Comey den 25. september er en merkedag i amerikansk historie. Aldri tidligere har en president tatt initiativ til å rettsforfølge en av sine politiske motstandere. Og det ser ut til bare å være begynnelsen. På rekke og rad har han pekt ut sine fiender; John Bolten, tidligere sikkerhetsrådgiver, senator Adam Schiff, statsadvokat Lititia James, demokratisk donor George Soros og tidligere FBI-direktør Chris Wray. Listen er mye lenger og blir stadig lengre.

Og vi må spørre oss selv; ligner ikke USA mer og mer på en bananrepublikk? Er ikke dette noe diktatorer holder på med? En leder som konstruerer tiltaler mot sine politiske meningsmotstandere, som får dem siktet for oppkonstruerte forbrytelser. Det neste blir vel at han fremskaffer vennligsinnede dommere til å utsteder drakoniske straffer. Og dette skjer med tre år igjen av hans regjeringstid! Du slette tid, hvor skal det ende?

Det er imidlertid viktig her å påpeke at det er ganske likegyldig for Trump om han vinner eller taper sakene han setter i gang. Det viktigste er å få dradd sine personlige fiender inn i en langvarig rettsprosess, ruinere dem gjennom langdryge rettssaker og kostbare advokater og i samme slengen få ryktet deres besmittet. Sagt med andre ord; ødelegge deres liv.

Vi får bare håpe for Comey-familien sin del at de kommer helskinnet ut av det hele. Fra dypet av vårt hjerte ønsker vi dem lykke til.