Faren for alvorlig kreft øker voldsomt for de som dropper første time

Først kommer det en liten kul i armhulen eller i brystet. For noen kan hudfargen eller brystvortene endre seg, eller huden få en innsynking.

Kreftformen kan ramme begge kjønn, men brystkreft er desidert vanligst hos kvinner.

Derfor får alle kvinner, når de fyller 50 år, tilbud om å sjekke brystene sine. Slik har det vært i Norge i et kvart århundre.

Tall fra mammografiundersøkelsene viser at én av tre ikke møter til den første avtalen om brystkreftscreening i Oslo. Det er litt bedre på landsbasis: Der møter én av fire ikke opp.

Nå viser ny forskning at de som lar være å møte opp til den aller første timen, får en betydelig økt risiko for å dø av brystkreft.

– En økt dødelighet på 40 prosent var overraskende, sier Ziyan Ma, som står bak forskningen.

– Resultatene våre viser at det å ikke møte opp til den første mammografien ikke bare er et engangsvalg, men ofte er starten på et langvarig mønster med å ikke møte opp til helsesjekker, fortsetter hun.

Forskningen er publisert i British Medical Journal, en av verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrifter. Ma har sammen med kolleger i Sverige og Kina sett på hva som skjedde med kvinnene som ble invitert til sjekk av brystkreft i Stockholm mellom 1991 og 2020.

Kvinnene som ikke møtte til første screening, hadde 260 prosent økt sannsynlighet for å få kreft med spredning sammenlignet med de som møtte til første time.

Stockholm har akkurat like lav oppmøteprosent som Oslo.

– Jeg er ikke overrasket, sier Solveig Hofvind, lederen for mammografiprogrammet i Norge.

Det fins ikke nøyaktig sammenlignbare undersøkelse gjort på de som ikke møter til den aller første timen i Norge. Men dødeligheten her er tilsvarende hos de som aldri møter opp.

Hofvind mener noe av forklaringen til det lave oppmøtet, er at de som sliter med andre ting i livet, som andre sykdommer, ikke får med seg eller prioriterer undersøkelsen.

– Vi vet også at innvandrergrupper har svært lavt oppmøte i screeningprogrammet, sier Hofvind.

Hun forklarer at de kaller inn alle kvinner i Norge som har personnummer, uten å vite om de har funksjonsnedsettelser eller sykdommer. Hun har en klar oppfordring til alle:

– Å møte regelmessig kan beskytte deg mot å få diagnostisert sykdommen i et mer avansert stadium.

Endring mulig

Kvinner med brystkreft i nær familie har spesielt høy risiko.

– Studien vår viser at det å gå glipp av den aller første screeningundersøkelsen medfører en lignende risiko. Men i motsetning til familiehistorikken, er dette en adferd vi kan endre, sier Kamila Czene, professor ved Karolinska institutet.

Mange aggressive brystkreftformer oppdages mellom de faste screeningsintervallene, som i Norge skjer hver 24. måned, og i Sverige hver 22. måned.

Studier fra begge land viser at to-tre av ti krefttilfeller oppdages i denne perioden.

En mindre andel diagnostiseres med kreft som vokser så langsomt at pasientene ville ha dødd med kreften, ikke av den.

Mammografiscreeningen kan redde liv blant de resterende kreftpasientene. Men de som ikke møter opp til den første timen, går glipp av denne beskyttelsen.

– Siden denne gruppen kan identifiseres tidlig – flere tiår før dødsfall inntreffer – har helsepersonell mulighet til å gripe inn med påminnelser eller oppmuntring om å delta, sier Czene.

– Budskapet vårt er ikke at alle kvinner må delta på den aller første screeningen. Det avgjørende er å delta så mye som mulig, legger Ma til.