Det nye drivstoffet betyr en flerdobling i pris og noen færre kilometer på full tank, ifølge forsker. Forsvaret aviser at det går ut over stridsevnen.

Publisert 17.01.2025 12:12
Denne uken inviterte Forsvaret til en noe uvanlig oppvisning på kampflybasen på Ørland.
Onsdag ble tanken på flere F-35 fylt opp med 40 prosent «Sustainable Aviation Fuel» (SAF), som er laget av biologisk materiale fra avfall og karbonfangst.
Det er første gang noensinne at et F-35-fly er blitt lastet med så mye biodrivstoff. Planen er at norske kampfly skal gå helt bort fra fossile brensler på sikt.
Flyene skulle etter planen opp i luften, men fremvisningen ble avlyst på grunn av dårlig vær.
– Det er veldig stas at Norge kan være det første landet som tester flyene med en betydelig andel bærekraftig flydrivstoff, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til NRK under arrangementet.
– Lavere energitetthet
Sett bort fra den åpenbare klimagevinsten har overgangen til biodrivstoff en annen konsekvens, forklarer Størker Moe, førsteamanuensis ved Institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU:
– Det er et fullgodt drivstoff, men den har litt lavere energitetthet. Det betyr at man får noen færre kilometer per liter, sier han til TV 2.
Moe understreker at det er snakk om en relativt liten forskjell.
– Biodrivstoff er hårfint lettere, og konsekvensen av det er at man må fylle tanken litt oftere. Men så lenge man blander det ut til en viss grad, så har det nok lite å si i praksis, sier han.

Det er derimot prisen som er den største utfordringen ved det nye drivstoffet, ifølge Moe.
I dag er Sustainable Aviation Fuel priset mellom tre til fem ganger så mye som vanlig flydrivstoff, opplyser Forsvaret til TV 2.
Fakta om Sustainable Aviation Fuel (SAF):
- Fremstilles fra rester og avfall fra næringsmiddelindustrien, landbruk eller skogbruk, samt fra karbonfangst.
- Er priset mellom 3 til 5 ganger så høyt som flydrivstoff som brukes i dag.
- SAF kan redusere utslipp med inntil 94 prosent, avhengig av hvordan det produseres.
- De typene som finnes på markedet i dag har en blandingsgrense på 50 prosent med konvensjonelt flydrivstoff.
(Kilde: Forsvaret, U.S. Department of Energy)
– Så kan man spørre seg selv: Hva kostet flommene i Hallingdal, Spania og Østerrike? Hva koster brannen i Los Angeles? Dette er ting vi forskere er overbevist henger sammen med klimaendringene vi nå ser. Spørsmålet er hvem som skal ta regningen, sier Størker Moe.
Prisen er også hovedårsaken til at drivstoffet ikke blir brukt av kommersielle flyselskaper ennå, til tross for at det er gjort testflyvninger, ifølge førsteamanuensen.
– Det å standardisere noe nytt i flybransjen er et langt lerret å bleke. Dersom Forsvaret viser at det fungerer utmerket, så kan det bane veien for markedet, sier han.
Forsvaret: Ingen endring i praksis
Leder for 132 luftving Ørland, oberst Ole Marius Tørrisplass, avviser blankt at det nye drivstoffet har noe å si for rekkevidden på flyene.
– Vi ser ingen endringer i ytelsen eller stridsevnen til flyene i praksis, og for piloten vil endringen være nærmest usynlig. Vi kan ikke operere med drivstoff som går på bekostning av det vi skal gjøre, sier han til TV 2.
Tvert imot så brenner drivstoffet i teorien mer effektivt, fordi det er renere enn vanlig flydrivstoff, ifølge obersten.
– Hvorfor prioriterer man å gjøre kampflyene mer bærekraftige i en tid der sikkerhetssituasjonen i Europa er mer anstrengt enn på lenge?
– Det er ingen motsetning mellom klimaarbeid og beredskapsarbeid. Miljøtrusselen er vår generasjons største utfordring, og vi har et samfunnsansvar. Dessuten ser vi at vi blir bedre på å forsvare landet ved å drifte bærekraftig. Det ene forsterker det andre, svarer obersten.

Det nye biodrivstoffet har nemlig en helt klar fordel for Forsvaret, nemlig at det er lettere å etablere produksjon i nærheten av flybasene.
– Vi importerer mye av drivstoffet vi bruker i dag. Den verdikjeden er sårbar. Ved å gå over til SAF, så ser vi at forsyningssikkerheten øker, sier obersten.
Testdrivstoffet som ble brukt onsdag ble kjøpt inn fra en svensk produsent, men Forsvaret er allerede i prat med firmaer som er interessert i å begynne med norsk produksjon, forteller Tørrisplass.

I dag utgjør SAF bare om lag 0,2 prosent av flydrivstoffet som produseres i verden.
– Håper dere i Forsvaret at dere kan bane vei for at denne typen drivstoff blir tatt i bruk av flere, for eksempel kommersielle fly?
– Ja, helt klart. Om vi kan stimulere til produksjon i Norge, så vil de fasilitetene også kunne produsere til sivil sektor, svarer han.
Fakta om F-35:
- Norge har avtale om å kjøpe inntil 52 kampfly av typen F-35 fra amerikanske Lockheed Martin.
- De første F-35-flyene landet i Norge 3. november 2017.
- Samlet innkjøpspris for flyene ble i 2022 beregnet til å være 90,2 milliarder kroner.
- * F-35 har en toppfart på 1.931 km/t
(Kilde: NTB, Forsvarsdepartementet, Forsvaret)
Store utslippskutt
F-35-flyene ble i utgangspunktet designet for å være i stand til å bruke alternativt drivstoff. I dag er de sertifisert til å bruke 45 prosent biodrivstoff.
På sikt tror oberst Tørrisplass at de vil kunne fylle opp hele tanken med det nye drivstoffet.
– Vi ser at bruk av SAF reduserer utslipp med omtrent 90 prosent. På full tank betyr det altså at nesten alle utslippene blir borte, sier han.
Kampflyene er en klimaversting i Forsvaret, og står for om lag halvparten av de totale utslippene, ifølge NRK.
På sikt har Forsvaret en ambisjon om at alle kjøretøyene deres, både i luft og på bakken, går over til biodrivstoff.
Etter å ha blitt spurt om prisen, svarer Tørrisplass at han tror den vil gå ned så fort produksjonen går opp.
– Det koster å gå over til klimavennlig drift – det gjør det for hele samfunnet. Men det er en del av det grønne skiftet, sier han.