Slik avslører passbildet deg

4 hours ago 3

Det er en varm sommerdag i juni når to personer bryter seg inn hos en hudklinikk i Oslo sentrum.

– De holder på tidlig om morgenen. Det kan nesten se ut som de jobber der, sier Sondre Evensen Barli, politifaglig etterforskningsleder i Oslo politidistrikt.

Det gjør mennene imidlertid ikke. De stjeler derimot en hudlaser til en verdi av 1,5 millioner kroner. Gjerningsmennene fanges på kamera.

Det blir helt avgjørende for det videre arbeidet.

Bildene fra klinikken er av svært god kvalitet, men siden politiet mangler identitet på gjerningspersonene, står saken i fare for å bli henlagt.

Da kommer Kripos sin forholdsvis nye og treffsikre metode godt med.

Metoden som Kripos har benyttet siden april 2024, har ifølge dem selv ført til en dobling av treff på gjerningspersoner.

Ører er som fingeravtrykk

– Selv om kvaliteten skulle være dårlig, kan jeg se generelle avstander i ansiktet, og få et bilde av asymmetrier. Ørene er også gode indikatorer. De er som fingeravtrykk og er unike fra person til person, sier en kvinne.

Hun må av hensyn til jobben være anonym, og sitter sammen med flere andre rundt et bord hos Kripos i Oslo.

Ingen av dem har politifaglig bakgrunn, men samtlige er håndplukket av Kripos på grunn av deres helt spesielle kompetanse: De er såkalte supergjenkjennere – altså ekstremt gode på å kjenne igjen ansikter.

Sammen studerer de to ansikter opp mot hverandre. Er det samme person? De må kunne utelukke at det er en dobbeltgjenger eller tvilling.

Ofte det er de små nyansene som avgjør.

Doblet treffprosent

– I ytterste konsekvens er det snakk om et merke eller arr. Små detaljer skiller den ene personen fra den andre, sier Alvaro Torres Arjona.

Han jobber i seksjon for biometriske undersøkelser hos Kripos.

Tidligere kunne de bare søke blant bilder i politiets eget fotoregister, samt utlendingsregisteret. Treffprosenten var da på 25 prosent, ifølge Arjona.

Siden april i fjor, da også pass- og ID-registeret ble åpnet for å søke i hos Kripos, har treffprosenten økt til 50 prosent.

– Det å få søke i pass- og ID-registeret gir større sannsynlighet for treff, da store deler av befolkningen ligger der, sier Arjona.

Bildene kan enten være fra overvåking eller for eksempel Snapchat. De som plukkes ut, lastes opp i et program som bruker ansiktsgjenkjenning for å søke etter bilder som ligner.

De skanner da gjennom politiets eget fotoregister, utlendingsregisteret og passregisteret.

– Datamaskinen finner bildene, men det er mennesker i etterkant som vurderer om det er samme person eller ikke, sier Arjona.

– Det er kjempeinteressant og givende å vite at man bidrar inn i politiarbeidet, sier en av ekspertene.

– Vi vet ikke hva slags sak vi jobber med. Det er for å sikre en objektiv og uhildet vurdering, sier en annen.

Henlagte saker gjenopptatt

Tilbake til tyvene på hudklinikken. Bildene fra innbruddet er gode, og sendes til Kripos for ansiktsgjenkjenning. Det blir raskt en match, og ekspertene identifiserer dem gjennom passbildene deres i registeret.

– Vi fant ut at det er ikke første gang de begår tyverier. Og det var også flere henlagte saker som ble gjenopptatt på grunn av at vi fikk identifisert disse, sier Sondre Evensen Barli ved Oslo politidistrikt.

Uten sporfotosøk hadde saken blitt henlagt, på grunn av mangel på identitet på gjerningsperson.

Verktøyet har vært sentralt i flere saker og har blitt et viktig hjelpemiddel for politiet.

– Eksempelvis ved voldshendelser eller overgrep som filmes. Også en del av disse eldrebedrageriene som har vært nylig, der saken ofte ender med at gjerningspersonen skal hente ut utbytte eller varer i butikk, og dermed havner på kamera, sier Torres Arjona ved Kripos.