Et alvorlig problem, vil jeg mene

Jeg har en film ved Støodden båthavn, fra en befaring i 2020 hvor Venke Moe og Jøran Syversen fra plan og bygg, Ivar Mjåland og Stig Ørum fra Rambøll deltok. Overfor fremmøtte politikere og beboere, sa Rambøll på vegne av Ivar Mjåland, og Syversen at ny vannmiljøundersøkelse skulle utføres etter fem år. Syversen viste til at det var krav til miljøoppfylling i KU-forskriften. Oppdaterte vannmiljøundersøkelser er etterspurt av Korsvik velforening og meg – de foreligger ikke.

Hvorfor kommunen viser manglende vilje til å kreve oppdatering av nå-tilstand for leveområdene til liv under vannlinjen, er uforståelig. Betimelige spørsmål for kunnskapstilegnelse er; Er tilstand i båthavn og influensområdet slik man kan forvente flere år etter utfyllinger? Hvis ikke, hva er mulige årsaker, - og konsekvenser opp mot kommende utbygginger?

I Fvn 29.03.25, uttrykte jeg bekymring for manglende kunnskap om vannmiljøet og lurvutvikling i fjorden. Jeg kritiserte plan og bygningssjef Venke Moe for å ikke kreve vannmiljøundersøkelser. Ivar Mjåland hevdet at utbygging ikke medførte skade på vannmiljø da man ikke skulle fylle ut i sjø, men at han ville få utført undersøkelser i tråd med vannforskriften §12.

På innbyggermøte 21.05 på Strømme skole var Mjåland, plan og byggs Jøran Syvertsen og saksbehandler Mikal Christophersen Haugen til stede. Mjålands representant sa at Rambølls rapport forelå, men at han ikke hadde hatt tid til å gjennomgå den før møtet. Han uttalte at utbygging trolig ikke ville gi negativ effekt.

Jeg spurte Mjåland i plenum om han reflekterer over hva som skjer rundt ham. Svaret hans var at han kun fokuserer på sitt. Det vitner om manglende ansvarsfølelse, til tross for fagkunnskap om skadevirkninger av bit-for-bit-nedbygging av strandsonen og forurensning som følger. Man burde forvente at utbyggere som alle oss andre, ikke bare reflekterer over «fotavtrykk» ens egen aktivitet medfører, men også ser dem i lys av all annen samlet foretatt og kommende aktivitet i områder.

Før fellesferien ble dokumentasjon i utbyggingssak levert administrasjon. Rambølls rapport var et teoretisk notat – «Innledende vurdering av påvirkning på vannmiljø» – uten noen feltundersøkelser. Alarmerende?

Rambøll viste til at de ikke hadde fått anledning til å undersøke vannmiljø og baserte vurderingen på eksisterende kunnskap. Hvorfor har ikke Rambøll hatt tid til å foreta en befaring og undersøkelse?

De skrev, «Når det gjelder lurv, er det ikke dokumentert i offentlige databaser eller kilder om det faktisk finnes lurv eller beggiatoa ved Støodden, så det lokale omfanget av problematikken er ukjent. Man kan anta at lurv finnes ved Støodden, basert på innspill og debattinnlegg, men det er ikke kjent om den indikerer dårlig økologisk tilstand».

At det ikke foreligger databaser på omfang av lurv utbredelse vet de like godt som meg er et arbeide som er påbegynt i år. Hvorfor? Fordi den alvorlige negative utvikling langs kyst og strandsonen, - lokalt har fått miljøavdeling i kommunen, statsforvalter og fylkeskommunen, til å forstå alvoret.

Hvordan kan Rambøll på et så dårlig og uferdig kunnskapsgrunnlag, i det hele tatt vurdere vannmiljøtilstand, utbygging og konsekvens opp mot vannforskriften? De konkluderer attpåtil med at utbygging ikke vil hindre at miljømålene nås. Samtidig anbefaler de nærmere undersøkelser før og etter utbygging. Et paradoks når vurdering utelukkende er gjort på teoretisk grunnlag og plan og bygg ikke ønsker vannmiljøundersøkelser. Moes motiv for en passiv holdning, står fortsatt som et åpent spørsmål.

Rambølls produkt er etter mitt syn et eksempel på hvorfor det bærer galt av sted med vannmiljø lokalt. Når utgangspunktet er feil/mangelfullt, blir som oftest resultatet deretter. Det fordrer faktiske utførte vannmiljøundersøkelser, inklusive nå tilstands beskrivelse til leveområder, for å kunne vurdere og konkludere med noe som helst. Konsulentselskaper forholder seg også utelukkende til enkeltoppdraget, sjelden nevnes andre nærliggende tiltak som kan innvirke på berørt vannmiljø og konklusjon. Et alvorlig problem, vil jeg mene.

02.06.25 foretok velforeninger, bydelsråd, Naturvernforbundet med marinebiolog og jeg vannmiljøundersøkelse i Randesund, inklusive Støodden til Korsvik marina. På sørsiden av båthavn på 14 meters dyp, dominerte lurv ned til 10 meter. I sør – nord-retning hvor dybde var 10 meter, dominerte lurv 8 meter av vannsøylen. Indikasjon på dårlig tilstand?

Vannforeskriften kap 2, §4 sier: «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand».

Det er flere enn meg med ovennevnte gjennomgang i minnet, - som opplever at man bedriver «spill for galleriet». Det fremstår som uforstand i tjenesten, og oppleves ugreit. Mangel på klokskap og genuin interesse til å tilegne seg faktisk kunnskap er slående.

Kommunen har tilsluttet seg SOS Skagerak med aktiv politisk og faglig deltakelse. Mener kommunedirektøren og ordfører at plan- og byggs og Mjålands strategi viser etterlevelse og klokskap overfor forpliktelser vedtatt?

Det hadde vært fint hvis noen kunne besvare spørsmål, - men det er kanskje for mye å forvente?

Åpen