Esther (23) risikerer fengsel – vil gjerne tiltales på nytt

2 hours ago 5

– Jeg vil si at mer enn noen gang tidligere, i forbindelse med min aktivisme, så har jeg sett hvor mye viktig arbeid det er å gjøre her i domstolene, når det kommer til klima- og miljøspørsmålet.

Det svarer danske Esther Hjerrild (23) når TV 2 spør om hvordan hun har opplevd rettssaken der hun stod tiltalt for grovt skadeverk mot Klima- og miljødepartementet.

Sammen med Fridtjof Klareng Dale (34) sprayet hun ned departementet med oransje maling 2. november i fjor.

Siden har eieren av bygget brukt mer enn 2,4 millioner kroner på å få fasaden ren igjen. I forkant av rettssaken var det varslet at de tiltalte kunne få et erstatningskrav tilsvarende denne summen.

Til slutt la aktor ned påstand om at de bare skal betale halvparten, altså 1,2 millioner kroner.

«Upløyd juridisk mark»

Både Hjerrild og Dale erkjenner de faktiske forholdene. Likevel mener de at skadeverket ikke er grovt, og at passende straff derfor vil være et forelegg, ikke fengsel.

I tillegg til at de hele veien har forventet å bli straffet med en bot, sier aktivistene at de også hadde sett for seg et sivilt erstatningskrav på omkring 30.000 kroner.

Noe av det partene diskuterte i retten, er om det sivilrettslige millionkravet etter vaskejobben vil være en del av statens straffereaksjon eller ikke.

Nei, mener påtalemyndigheten.

Ja, mener forsvarerne.

Mens politiadvokat Håkon Sjøvold omtaler spørsmålet som vanskelig og upløyd juridisk mark, mener forsvarerne på sin side at spørsmålet er ganske enkelt.

– Etter mitt syn skal erstatningen og straffekravet vurderes i sammenheng. Det må vurderes som en helhet, sier advokat Olaf Halvorsen Rønning.

Sammen med sin medforsvarer, advokat Bendik Falch-Koslung, mener han at saken ligger helt i kjernen av det ytrings- og forsamlingsfriheten handler om.

Bestemødre saksøkte Sveits

Og en del av bakteppet for aktivistenes handlinger, det er brudd på andre menneskerettigheter:

I april i år dømte Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) Sveits for brudd på retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Sveits ble saksøkt av en gjeng bestemødre som mente staten ikke gjorde nok for å sikre klimanøytralitet innen 2050. Bestemødrene vant saken, og dommen slår fast at Sveits ikke gjør nok for å beskytte mot klimaendringene.

I ettertid har Norsk institutt for menneskerettigheter utredet hva den historiske dommen betyr for Norge. Konklusjonen er ifølge Bendik Falch-Koslung klinkende klar:

– Norge krenker EMK artikkel 8 her og nå, og har gjort det lenge. Det er et viktig bilde for hvordan vi skal forstå denne saken, sier Falch-Koslung.

Vannet ut malingen

Dale og Hjerrild mener at sivil ulydighet, i dette tilfellet skadeverk på Klima- og miljødepartementet, er helt nødvendig for å få regjeringen til å våkne.

I tillegg ønsker de oppmerksomhet.

– Man kan like eller ikke like metoden, og mene at de går for langt. Men at staten skal møte dette med påstand om seks måneders fengsel og millionerstatning. Sånn kan vi ikke ha det, sier Falch-Koslung.

Aktivistene har forklart at de ikke hadde noe ønske om at skadene på departementet skulle bli permanente eller dyre å rette opp i. De hadde blant annet vannet ut malingen og gjort seg kjent med at steinen på bygget virket å ha en glatt overflate.

– Dette er to borgere som er ofre for statens pågående menneskerettighetsbrudd, som reiser opp og protesterer på en så hensynsfull måte de klarer, sier Falch-Koslung.

At det ville koste noe å få veggen ren igjen, var de helt forberedt på. Aktivistene sier de kjente til mellom 30 og 40 lignende aksjoner fra før av, og hevder prisen for å vaske aldri har oversteget 30.000 kroner.

– De vanner ut malingen, undersøker steinen og gjør det de kan for at dette skal bli så skånsomt som mulig. De skriker ut. «Dere må våkne! Hvis staten ikke våkner, så kommer vi alle til å gå under.»

Politiets innsatsleder på stedet vitnet i retten om at både Hjerrild og Dale var høflige og vennlige da aksjonen pågikk.

Ønsker å tiltales igjen

Aktor i saken, politiadvokat Håkon Sjøvold, sier at man den siste tiden har sett at denne typen aksjoner er i ferd med å bli en trend, særlig i Oslo.

– For det tilfellet at retten skulle finne at et sivilt krav er et inngrep i ytrings- og demonstrasjonsfriheten, så må man ta hensyn til om dette er nødvendig i et demokratisk samfunn, sier politiadvokat Sjøvold.

– Påtalemyndigheten mener det vil være nødvendig at man i saker som dette har anledning til å kjøre sivile krav i straffesak for domstolen, og at det vurderes etter alminnelig norsk erstatningsrett. En annen rettstilstand vil være uheldig.

Han argumenterer også for at påtalemyndigheten har vurdert straffereaksjonen etter det de mener et grovt skadeverk for seg, uavhengig av erstatningskravet.

– Standardstraffen på dette området fremstår å være på seks måneder ubetinget fengsel.

Uavhengig av hva den endelige dommen måtte bli, sier Esther Hjerrild at hun synes hele rettssaken har vært svært interessant og en øyeåpner.

– På bare to dager har vi fått snakket om både menneskerettigheter, global oppvarming og konsekvensene av det, i tillegg til at vi har fått løftet demokratiet og hvordan sivil ulydighet er en del av et velfungerende system, sier hun.

– Motiverer det deg til å gjøre en ny aksjon og komme tilbake som tiltalt?

– Ja, det tror jeg blir relevant i fremtiden.

Read Entire Article