1 month ago
29
Nobels fredspris 2024:
Hvem fortjener fredsprisen i et år preget av krig, klimakrise og skjøre demokratier? Og vil Nobelkomiteen huske de glemte krisene?
Publisert 10.10.2024 09:27
På Nobelinstituttet i Oslo glir døren sakte opp.
Bare klikkene fra pressens kameraer høres, før de velkjente ordene fyller rommet: «Årets Nobelpris går til ....»
Hva blir fortsettelsen på denne setningen i år?
TV 2 har spurt flere eksperter hva de tror.
Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder for Raftostiftelsen, synes det er vanskelig i år.
– Det er dessverre så få tegn til håp i år, så det kan være at vi blir overrasket, sier han.
Internasjonal rett under press
Siri Gloppen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen, mener den internasjonale rettsordenen er i krise.
– Internasjonal rett er under sterkere press noen gang. Og samtidig har den internasjonale domstolen vist en relevans i løpet av det siste året, som er helt ekstraordinær.
Hun har mest tro på Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ).
– Domstolen har vist et veldig stort mot i løpet av det året som har gått, mener Gloppen.
Hun får støtte av direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO), Henrik Urdal, og Kobbeltvedt.
– En aktuell og god pris ville vært til de som arbeider for å opprettholde internasjonal rettsorden og ansvarliggjøre ledere for krigsforbrytelser, sier Kobbeltvedt til TV 2.
Gloppen og Urdal mener ICJ er en god kandidat. Kobbeltvedt mener at både ICJ og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kan være aktuelle.
En glemt krise
Gloppen påpeker også viktigheten av klimakrisen, som har fått mindre oppmerksomhet i media det siste året.
Hun nevner Greta Thunberg som en potensiell kandidat, men tror at en klimapris trolig ville blitt delt med andre sentrale aktører.
– Det vil være en pris som er et forsøk på å løfte klimaspørsmålet høyere opp på agendaen, som kanskje er vår tids aller viktigste arbeid. Og aller viktigste krise, sier Gloppen.
Valgåret 2024
Over halvparten av verdens befolkning har, eller skal gå, til valgurnene i år.
Det kan være et mulig spor for Nobelkomiteen, mener Kobbeltvedt.
– Vi ser en tendens der ledere med autoritære ambisjoner bruker valg for å komme til makten, for så å undergrave demokratiske institusjoner, uavhengige rettsinstanser og medier når de har fått makten, sier han.
Kobbeltvedt mener derfor at Nobelkomiteen kan velge å sette fokus på institusjoner som driver med valgobservasjon og jobber for å fremme demokratiske prinsipper.
PRIOS favoritt
– Det kan være at komiteen ønsker å løfte frem institusjoner som kjemper for å fremme demokratisk kultur og demokratiske prinsipper enten i Europa, Asia, USA eller Sør-Amerika, legger han til
Urdal er enig, og for PRIO er det valgobservatører som topper favorittlisten.
– Forskning viser at demokratiske stater er fredeligere og mer stabile. En fredspris til valgobservatører vil sende et sterkt signal om betydningen av frie og rettferdige valg, og ikke minst hvor viktig dette er for fred og stabilitet, sier Urdal i en pressemelding.
Nok en glemt krise
Krig og konflikt har preget det siste året.
– Vi har sett en forferdelig krig utspille seg i Gaza som nå også flytter seg ut i regionen til Libanon. Vi har en pågående krig i Ukraina, og en forferdelig krig i Sudan som får lite mediedekning, sier Kobbeltvedt.
Ekspertene synes det vanskelig å identifisere noen som virkelig har bidratt til fred i løpet av året som har gått.
– Det hadde vært veldig fint å få rettet litt søkelys på Sudan, men jeg synes det er veldig vanskelig å se hvilke aktører. Det er jo ikke en fredsprosess som er kommet så veldig langt, så vidt jeg kan se, forklarer Gloppen.
Urdal i PRIO trekker fram Emergecy Responce Rooms som gir medisinsk tilsyn og annen type hjelp til krigsrammede i Sudan.
– Skandale
Ekspertene er enige i at de i hvert fall kan utelukke én person.
– Donald Trump er nominert mange ganger, men han vil ikke få prisen, sier Siri Gloppen kontant.
Rafto-lederen er heller ikke nådig med presidentkandidaten.
– Det ville jo vært en skandale om en av de som virkelig har bidratt til å undergrave demokratiet i USA, men også bygge opp under og legitimere noen av de mest autoritære lederne og krigshisserne internasjonalt, skulle få Nobel fredspris, sier han bestemt.
Glede og skuffelse
Alle spådommer til tross - svaret vet vi ikke før Nobelkomiteen kunngjør sitt valg fredag 11. oktober.
– Jeg gleder meg til å se hvem som får prisen i år. Det er alltid spennende og en blanding av glede og skuffelse. Jeg forventer jo at min spådom slår til, men jeg tror kanskje at jeg blir overrasket, avslutter Siri Gloppen.
Ekspertenes favoritter
- Den internasjonale straffedomstolen: For å arbeide for å opprettholde internasjonal rettsorden og ansvarliggjøre ledere for krigsforbrytelser.
- Greta Thunberg: Som en del av en klimapris, gjerne sammen med andre sentrale aktører, for å løfte klimaspørsmålet høyere opp på agendaen.
- Institusjoner som driver med valgobservasjon: For å fremme demokratiske prinsipper og kjempe for demokratisk kultur. PRIO-direktør Henrik Urdal trekker fram ODIHR - Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter under OSCE.
- Aktører som jobber for fred i Sudan: PRIO trekker fram «Emergency Response Rooms».
PRIO har to organisasjoner til på sin shortlist:
-
- FNs hjelpeorganisasjon for paletinske flyktninger UNRWA med leder Philippe Lazzarini
- UNESCO og Europarådet
English (US)