Er det rom for menneskelige hensyn?

Når kommunen bytter ut nøkkelpersoner i livsmestringsteamet, må vi pårørende starte helt på nytt. Det koster mer enn det ser ut som på papiret.

Innledningsvis vil jeg kort fortelle min historie. Jeg er nærmeste pårørende for min ektefelle, som er alvorlig psykisk syk. Vi har slitt og kjempet oss gjennom store frustrasjoner, manglende hjelp og et helsevesen som har sviktet oss gang på gang. De som derimot har hjulpet oss, er et fantastisk team hos «Drop-in Livsmestring» i Kristiansand kommune. Selv om de ikke har kunnet behandle sykdommen til min ektefelle, så har de stått på og hjulpet meg som nærmeste pårørende og andre i min familie med veiledning, støtte og kursing - de har vært helt fantastiske! Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten teamet som jeg har hatt mest med å gjøre.

I forrige uke fikk jeg vite at mine kontaktpersoner i «Drop-in Livsmestring» ikke skal fortsette i disse stillingene, grunnet nedskjæringer/omrokkeringer i Kristiansand kommune. Som pårørende i en vanskelig livssituasjon, oppleves dette veldig frustrerende. Å bygge en relasjon med en behandler/kontaktperson tar tid, og omrokkeringer av disse ansatte påvirker derfor en svært sårbar gruppe mennesker - noe jeg synes er sterkt beklagelig! Det å være nærmeste pårørende for noen som er alvorlig syk, er enormt tungt. Det finnes få tilbud og lite avlastning, og det går utover helse, familie, arbeid og økonomi for å nevne noe.

Til Helse- og sosialdirektøren og kommunens politikere:

Jeg håper dere tar dere tid til å lytte til oss som står midt i en krise. Livsmestringsteamet har vært et uvurderlig tilbud for mennesker som ofte står alene i en krevende hverdag. Når slike relasjoner brytes, mister vi ikke bare en kontaktperson – vi mister en livline. Jeg ber dere se menneskene bak tallene og vurdere hvilke verdier vi som samfunn ønsker å løfte frem. For oss handler dette ikke om struktur – det handler om liv.