Endelig en sjanse for fred

2 hours ago 3

Det er sørgelig at det tok altfor lang tid før våpnene tiet i Gaza.

At det skjer nå skyldes i stor grad et sterkt amerikansk press for å få på plass en avtale før Donald Trump 20. januar blir innsatt som president. Trump har gjort det klart at «helvete vil bryte løs» i Midtøsten, hvis ikke en våpenhvileavtale blir undertegnet innen mandag.

Både Joe Biden og Donald Trump krever en avtale nå. Det kan ikke Netanyahu overse.

Samtidig har et svekket Hamas måttet godta betingelser de tidligere avviste.

Et langt og mørkt kapittel i Midtøstens blodige historie er forhåpentlig over. Det er vondt å tenke på at det skulle ha skjedd for lenge siden.

Trump snakker om faren for et helvete, men for folket i Gaza må det være vanskelig å forestille seg at det kan bli verre enn det marerittet de har opplevd i over 15 måneder.

Folket i Gaza trenger desperat fred og livsnødvendig nødhjelp.

Israelerne trenger å få sine gisler hjem. Det er ikke bare på høy tid, det er på overtid. Terrorangrepet 7. oktober 2023 ble en traume uten sidestykke i landets historie. Det har preget nasjonen siden.

Avtalen som partene omsider skal undertegne ble skissert for flere måneder siden. I mai og juli i fjor lå det utkast på forhandlingsbordet som den endelige avtalen skal bygge på.

I en tale i utenriksdepartementet i Washington på mandag viste president Joe Biden til våpenhvileplanen hans administrasjonen hadde lagt frem i FNs sikkerhetsråd i juni. Han sa at det han presenterte for flere måneder siden ser ut til å bære frukt.

Siden den gang er flere tusen palestinere blitt drept i tillegg til titusener tidligere i krigen. Den humanitære katastrofen har vokst i omfang. Ødeleggelsen av Gaza er nesten total.

Og for de israelske gislenes familier har ventetiden blitt uutholdelig. Også Israel har betalt en høy pris, målt i økonomi, internasjonal anseelse og i tapte liv.

I den israelske regjeringen finnes det ytterliggående krefter som fortsatt sterkt motsetter seg våpenhvile. Nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir kaller avtalen forferdelig og truer med å gå av.

Hvorfor har det tatt så lang tid?

Israel og Hamas har anklaget hverandre for å ha blokkert for en avtale tidligere.

Det eneste som har forandret seg, i tillegg til at tapstallene har økt og at ødeleggelsene er blitt enda større, er et USA snart får en ny president.

Forholdet mellom Biden og Israels statsminister Benjamin Netanyahu er i stigende grad blitt anstrengt det siste året. Netanyahu ønsker å gjenopprette det svært gode forholdet han hadde til Trump da han var president forrige gang.

Ved å inngå våpenhvile i Biden-administrasjonens siste timer gir Netanyahu en håndsrekning til den påtroppende presidenten.

Trump ga meget tydelig uttrykk for at han ville ha saken ryddes av veien før han tar plass i Det ovale kontoret. Trumps Midtøsten-utsending Steve Witkoff har deltatt på møter i Israel og Qatar de siste dagene, i tillegg til Bidens team.

USA, sammen med Qatar og Egypt, har lagt til rette for en våpenhvile.

I et lengre intervju med New York Times nylig pekte USAs utenriksminister Antony Blinken på at Israel har ødelagt Hamas militære evne og eliminert lederskapet som var ansvarlige for terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023.

Og likevel fortsatte krigen med enorme lidelser og stigende tapstall.

Hva er planen for dagen etter våpenhvilen? Hvem skal styre Gaza? Hvem skal sikre freden? Dette er de store, ubesvarte spørsmålene som må adresseres nå som våpnene tier.

Da Israel gikk til krig, etter å ha blitt utsatt for det største terrorangrepet mot landet noensinne, var det uten en annen strategi enn å knuse Hamas. Hamas er alvorlig svekket, men ikke knust. De vil fortsatt forsøke å spille en rolle i Gaza, noe Israel ikke vil akseptere.

De palestinske selvstyremyndighetene (PA) på Vestbredden har liten tillit blant palestinerne, men er likevel det eneste alternativ til Hamas. Gaza trenger et palestinsk lederskap som også har tillit internasjonalt. De vil trenge massiv hjelp i gjenoppbyggingen.

Våpenhvileavtalen skal bestå av tre faser. I den første fase er det ventet at 33 gisler bli satt fri. Hvis alt går etter planen skal det senere forhandles om å løslate de gjenværende gislene. Hamas skal holde om lag 100 gisler, men det antas at en del av disse er døde.

Israel skal løslate flere hundre palestinske fanger, kanskje over 1000, som en del av avtalen.

Gradvis skal de israelske styrkene trekkes ut av Gaza. Grenseovergangen til Egypt skal åpnes for nødhjelp. mat og medisiner, og evakuering av syke.

Ifølge palestinske helsemyndigheter er over 46 600 palestinerne blitt drept i løpet av femten måneder med krig. Over 90 prosent av befolkningen er fordrevet fra sine hjem. Det er underernæring og sult. Helsevesenet har kollapset. Det tett befolkede kyststripen er blitt utbombet.

Det er et nederlag for hele det internasjonale samfunnet at det ikke var mulig å få stanset krigen tidligere. Nå må våpenhvilen bli respektert av alle parter slik at freden endelig får en sjanse.

En våpenhvile er bare det første skrittet mot fred.

Trump er sikkert tilfreds med at en våpenhvile er på plass. Men det som skjer i tiden som kommer blir helt avgjørende for om våpenhvilen holder. Det vil nødvendigvis involvere Trump og hans administrasjon.

Vanskelige spørsmål gjenstår. Våpenhvilen skal innføres steg for steg. Et nytt palestinsk lederskap må på plass i Gaza. Bare en tostatsløsning kan gi varig fred. Veien dit er lang og farefull.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article