Styrt av fordommer

Jobbsøkere med ikke-norske navn skal ikke måtte kjempe hardere.

NÅR NAVN HAR NOE Å SI: Knut Heggheim Lee og Nima Shamlou vil ha anonyme jobbsøknader. Begge er lærere med master i KRLE og samfunnsfag, med bakgrunn fra sosiologi og sosialantropologi. Foto: Privat

Fredag 14. mars kl. 14:27

Det er lettere å søke jobb når du har et norskt navn. Den påstanden har du nok hørt før.

Og den gjelder fortsatt:

En norsk studie av Midtbøen og Larsen (2024) undersøkte diskriminering i arbeidslivet ved å sende ut nesten 3000 falske jobbsøknader til private bedrifter i Norge.

Søknadene var identiske i kvalifikasjoner, erfaring og språkkunnskaper, men skilte seg kun i navnene på søkerne, som var valgt for å signalisere ulike etniske bakgrunner.

Resultatet var alvorlig.

Søkere med ikke-norske navn hadde 20–50 prosent lavere sannsynlighet for å bli kalt inn til intervju, og spesielt navn fra Midtøsten, Sør-Asia og Afrika ble valgt ut omtrent 50 prosent sjeldnere enn andre.

Mange kvalifiserte søkere fikk aldri muligheten til å bli vurdert for jobber de var kvalifiserte til.

Ifølge forskerne har dette endret seg lite over tid.

Foto: Getty Images/iStockphoto

Når jobbsøkere sorteres etter etnisk tilknytning på denne måten, er det ikke bare diskriminering, det er systematisk diskriminering.

Er det fordommer som styrer oss?

Et fordomsfritt samfunn finnes ikke, og kommer heller aldri til å finnes.

Vi blir født nakne inn i verden, uten påvirkning, men allerede før et barn fyller ett år kan det skille mellom sin egen etniske gruppe og andre grupper.

Som voksne utvikler dette seg til fordommer og misoppfatninger, særlig mot de som er annerledes enn «oss» selv.

Disse fordommene stammer fra automatiske prosesser vi ofte ikke har kontroll over.

Nobelprisvinner Kahneman (2012) beskriver slike prosesser som urgamle mekanismer som en gang var viktige for overlevelse, men som i dagens samfunn kan føre til utilsiktede og problematiske konsekvenser.

Dette kan forklare hvorfor vi handler fordomsfullt og diskriminerende, selv uten å mene det.

Et eksempel på hvordan slike fordommer kan påvirke våre beslutninger, har vi selv erfart.

I 2021 skulle en av oss kjøpe en sykkel av en familiefar i midten av 30-årene med røtter fra Midtøsten. Og ble plutselig usikker på om han virkelig eide sykkelen - en tvil vi nok aldri ville hatt om han het Ola.

Fordommer kan snike seg inn i våre vurderinger- det gjelder også i arbeidslivet.

Vi tror derfor ikke at arbeidsgivere flest bevisst ønsker å diskriminere, men at ubevisste fordommer kan spille en stor rolle.

Vi foreslår derfor å anonymisere søknadsprosessen ved å fjerne opplysninger som navn, kjønn og etnisk bakgrunn, informasjon som kan trigge fordommer og føre til diskriminering.

Siden de fleste søknadsprosesser i Norge allerede er digitale, er anonymisering både gjennomførbart og praktisk med enkle teknologiske løsninger.

På denne måten kan vi sikre at det er kompetanse og kvalifikasjoner som avgjør, ikke fordommer basert på navn eller bakgrunn.

Det finnes sikkert utfordringer med anonymisering, men å fortsette som nå virker ikke som et godt alternativ.

Det kan være lett å se en annen vei, men vi har et ansvar for å handle, også når vi ikke selv rammes.

For det er åpenbart; Jobbsøkere med ikke-norske navn skal ikke måtte kjempe hardere for de samme mulighetene.

Hva om de som blir oversett i dag, kunne ha bidratt til å løse noen av de store utfordringene vi står overfor i morgen?

La oss sammen skape et samfunn der rettferdighet og inkludering ikke bare er idealer, men praksis.

For vi kan ikke akseptere at tusenvis av barn og unge som har vokst opp i Norge, tatt utdanning her og gjort alt «riktig», blir fratatt muligheten til å bruke kompetansen sin.