Dypt bekymringsfullt fra Trump

<-MARI SUNDLI TVEIT

administrerende direktør i Forskningsrådet

USA har lenge vært et fyrtårn for vitenskap og akademisk frihet. Men utviklingen vi nå ser i amerikansk forskning er dramatisk og uoversiktlig, og bekymrer meg dypt.

Den rammer i første omgang amerikanske forskere og forskning, men vil også få store konsekvenser for forskningen og kunnskapsutviklingen i resten av verden.

Trump-administrasjonen har i løpet av svært kort tid gjort mange grep som vil få store konsekvenser.

De gjennomfører nå store kutt i forskningen. Det er alvorlige utfordringer knyttet til tilgang til databaser, brudd i tidsserier og stans i internasjonalt forskningssamarbeid.

I tillegg opereres det med lange lister med forbudte ord, knyttet til prosjekter og prosjektfinansiering.

Dette er ord knyttet til likestilling og mangfold, og forskningstema som oppfattes som kontroversielle.

Dette gjelder ord som kvinne, mangfold, minoritet, historisk, klima og klimaendringer, sosioøkonomisk og sosiokulturell og titalls andre.

Inneholder prosjektene slike ord skal prosjektene flagges og vurderes for avslag og nedstenging.

Denne typen innskrenking av den akademiske friheten er et alvorlig brudd med de verdiene forskningen er tuftet på og truer forskningens integritet og tilliten til forskning.

Foto: Taylor Coester / Reuters / NTB

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland tok nylig initiativ til et møte om tilstanden i amerikansk forskning, og om hvordan utviklingen påvirker forskningen i Norge og globalt.

At vi nå trenger å ha et slikt møte om forskningssamarbeid med USA, er både trist og absurd, men helt nødvendig i den situasjonen vi står i nå.

USA er et viktig samarbeidsland for Norge med tanke på forskning, og i 2024 investerte USA nesten 10.000 milliarder kroner i forskning og utvikling. Det er til sammen 30 prosent av verdens FoU-utgifter.

USA er for Norge det største og viktigste enkeltlandet for internasjonalt FoU-samarbeid utenfor Europa​, og i 2023 finansierte Forskningsrådet godt over 400 prosjekter der norske og amerikanske forskere samarbeider.

Foto: Nam Y. Huh / AP / NTB

Samarbeidet handler om felles forsknings- og innovasjonsprosjekter, utveksling av forskere og studenter, deling av teknologi og utstyr, felles utdanningsprogrammer og videre utvikling av etisk og ansvarlig bruk av teknologi.

Vi samarbeider mest innenfor klima og polarforskning, miljø, sikkerhet, helse, energi, biologisk mangfold og romforskning og samfunnsvitenskap.

Klima- og helseforskning er noen av områdene som bekymrer mest.

Dette gjelder særlig tilgang til data som er samlet inn eller som er lagret i USA innenfor felt hvor det er utstrakt samarbeid mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer, for eksempel værvarsling, havforskning og polarforskning.

Dette truer viktig datainnsamling for en kunnskapsbasert klimapolitikk. Dermed er det stor risiko for brudd i dataseriene, noe som kan gi uopprettelig skade for fremtidig forskning og kunnskapsgrunnlag.

Foto: Fred Greaves / Reuters / NTB

På helseområdet er det bekymring for at situasjonen kan svekke avgjørende områder som pandemiberedskap og smittevern, og ikke minst det globale helsearbeidet gjennom WHO.

Det rapporteres om manglende tilgang til sentrale databaser, og vi hører også at store deler av den statlige finansieringen av biomedisinsk forskning som tildeles fra det nasjonale helseinstituttet (NIH) er blokkert.

De fordeler årlig 47 milliarder dollar til helseforskning i USA.

Dette er eksempler som viser hvordan kuttene som gjøres i USA vil få store konsekvenser for forskningsmiljøer og kunnskapsutvikling i hele verden.

Begge eksemplene er også høyaktuell for Forskningsrådet, som finansierer mange prosjekter på temaer som er på kuttlisten til den amerikanske administrasjonen.

Også arbeidet med likestilling og mangfold i USA har nå fått et alvorlig tilbakeslag. Likestilling og mangfold anses ikke lenger som legitime mål.

Dette er en svært alvorlig situasjon og en viktig påminnelse om at vi ikke kan ta noe av dette for gitt.

Likestilling og mangfold i forskningen er sentralt for å sikre rettferdighet og like muligheter, et velfungerende demokrati, øke forskningskvaliteten og sikre forskningens relevans.

I denne situasjonen er det helt avgjørende at vi holder fast på de verdiene forskningen er tuftet på og står opp for den akademiske friheten.

Vi må støtte våre amerikanske forskerkollegaer i kampen for forskning, akademisk frihet og internasjonalt forskningssamarbeid.

Når vi skal møte fremtidens utfordringer, både de vi kjenner og de vi ikke kjenner, er vi avhengige av kunnskap. Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å lykkes.

Derfor er det viktig at vi står opp for forskningen når den nå er under press, også når dette skjer i utenfor våre egne landegrenser.

Det jobbes nå intenst for å få oversikt over en uoversiktlig situasjon og overskue alle konsekvenser for USA og det internasjonale forskningssamarbeidet.

Vi må også raskest mulig vurdere hvordan vi kan bidra til å sikre data og datatilgang, hindre brudd i tidsserier og på andre måter hindre alvorlige konsekvenser av den svært dramatiske situasjonen våre amerikanske kollegaer står i nå.