En skarve spurveforsker påpeker det åpenbare

Glenn-Peter Sætre er professor i evolusjonsbiologi og spurveforsker ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet bøker og deltatt i debatter om kjønn. Foto: Agnete Brun

Når folk med faglig autoritet i kraft av titler og stilling påstår ting som er feil, så velger jeg å si ifra. Så får det heller være at det er en skarve spurveforsker uten klinisk erfaring som påpeker det åpenbare.

Det kjekles for tiden i Aftenpostens spalter mellom folk med akademiske grader og betrodde verv.

To kjønn? Et helt kjønnsspektrum? Var det ikke én som sa syv kjønn?

Er dette meningsløs ordkrig blant livsfjerne folk med altfor mange vekttall og ditto markeringsbehov? Er det i det hele tatt noe å bry seg om?

Jeg mener det betyr noe. Å forstå hvordan verden er skrudd sammen er viktig for å forstå hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Det er en helt grunnleggende kjensgjerning i vitenskapen at så mye av livet på Jorden er organisert i to kjønn. Mangfoldet er ikke et flytende spektrum.

Mendels arvelover

For eksempel er genetikk som fagdisiplin fundert på at forplantningen er binær. Mendels arvelover er en beskrivelse av hvordan trekk og egenskaper nedarves fra mor og far til avkom.

Evolusjonen spiller seg ut i en verden hvor det meste av flercellet liv formerer seg gjennom hann- og hunnfunksjonen og kjønnsceller av to typer. Forgreningene i livets tre – artsdannelsene – skjer når hunner av den ene arten ikke lenger kan få fruktbart avkom med hanner av den andre arten, og vice versa.

Når folk med faglig autoritet i kraft av titler og stilling påstår ting som er feil – i en offentlighet hvor dette dessuten er blitt politisk opportunt – så velger jeg å si ifra. Man kan åpenbart være en dyktig hjerneforsker eller en merittert professor og overlege og allikevel tabbe seg ut om grunnleggende forplantningsbiologi.

Nedlatende og polemisk

Tokjønnsmodellen er verken trumpisme, høyrevridd eller transfobisk, slik professor og overlege Helge Ræder synes å mene i sitt nedlatende og polemiske innlegg. Den beskriver derimot virkeligheten ganske presist. Så får det heller være at det er en skarve spurveforsker uten klinisk erfaring som påpeker det åpenbare.

Jeg tror neppe mine motdebattanter egentlig har tenkt over hva alternativet innebærer når de angriper den biologiske kjønnsforståelsen. Det er lett å glemme at tokjønnsmodellen ligger til grunn for både Mendels genetikk og Darwins evolusjonslære – det teoretiske fundamentet for all biovitenskap, inkludert medisin.

Spektrummodellen representerer et brudd med denne vitenskapen. Feilslutningen de gjør, er å tro at tokjønnsmodellen ekskluderer noen eller underkjenner deres eksistens. Det gjør den selvfølgelig ikke. Dessverre er dette en utbredt misforståelse.