Eldgammelt signalanlegg. Elendig punktlighet. Ikke rart få velger tog.

Den politiske debatten om jernbane i Norge handler stort sett om operatørene som driver på sporet. Men det er selve sporet som trenger oppmerksomhet. Og ikke bare som en øyeblikksdiskusjon når togene står på grunn av snø.

Lange bilkøer parallelt med nye togspor viser at kundene er skeptiske til togtilbudet. De reagerer lett overfor dem som har solgt togbilletten.

Men årsaken til forsinkelsene er og har lenge vært at sporet og signalanleggene våre er i for dårlig stand. Og utviklingen går feil vei. Punktligheten i 2023 var gjennomgående enda dårligere enn årene før.

Signalanlegget

Dagens signalanlegg er så eldgammelt at det knapt kan skaffes reservedeler til det lenger. En omlegging har vært diskutert i mange tiår. I «Nasjonal signalplan 2023» er utrullingen planlagt ferdig i 2034, altså om ni år.

Når dette er en så stor forsinkelsesårsak, må det kunne ha stor effekt å skifte dette ut raskere. Og hvis antall forsinkede passasjerer skal ned, bør strekninger som har mange reisende, prioriteres.

I dagens plan ligger mange av de mest sentrale strekningene sist i tid.

Skinnegangen

Vi har litt over 4000 kilometer jernbane i Norge og 296 kilometer dobbeltspor. Til sammenligning har vårt naboland Sverige over 12.000 kilometer jernbane og over 1100 kilometer dobbeltspor.

Jernbaneverket kom med sin Intercity-utredning i 2012. Det foreslo flere dobbeltspor i Norges tettest befolkede områder. Dette kunne stå ferdig i 2022, viste utredningen. I ny Nasjonal transportplan kan den indre delen av Intercitynettet kanskje stå ferdig i 2027.

Skinnegangen må vedlikeholdes bedre, så vi får mindre forsinkelser. Men samtidig må antall dobbeltspor utvides betraktelig. Det øker kapasiteten, men også punktligheten, når tog eller skinnegang med problemer kan passeres.

Ressursbruk

Det bevilges mer midler til tog. Men Riksrevisjonen har stadig påpekt at det ikke skaper den forventede forbedringen.

Senest i mai 2024 var Riksrevisjonen kritisk til at en stor del av togene ikke er i rute, og at omfanget av forsinkelser og innstillinger på jernbanen har økt. Riksrevisjonen mener også det er «kritikkverdig at de økonomiske incentivene i for liten grad bidrar til å forebygge driftsavvik».

Kanskje ville togstansen i romjulen eller utfordringene ved snøfall blitt håndtert på en annen måte hvis det hadde gitt større konsekvenser for Banenor å holde alt stengt.

Togreiser utgjør nå kun omkring 5 prosent av personreisene i Norge. Det er stort rom for flere grønne reiser med tog, bare se til Sverige. Men da må toget være til å stole på.

Innleggsforfatteren har vært kommunikasjonssjef i NSB, fagdirektør for transport i Forbrukerrådet, leder av Nafs forbrukeravdeling og nestleder i samferdsels- og miljøutvalget i Oslo kommune, samt vært folkevalgt for Høyre, nestleder i Samferdsels- og miljøutvalget i Oslo bystyre og byrådssekretær for miljø og samferdsel i Oslo.