5 hours ago
3
Foto: Boris Roessler, Reuters/NTB Denne mannen, en gammel general og en gammel bok kan gi svar.
Publisert: 14.03.2025 20:00
Svaret på hvorfor USA nedprioriter Ukraina og Europa kan ligge i en gammel bok og en gammel general. I 1987 skrev den britisk-amerikanske historikeren Paul Kennedy boken «The Rise and Fall of the Great Powers».
Et sentralt poeng i boken er at imperier ikke nødvendigvis faller på slagmarken, men i beslutningene som tas langt fra den. Kennedy advarte spesielt mot «imperial overreach» – en felle der stormakter overforplikter seg militært og økonomisk i utenlandske konflikter, noe som til slutt fører til deres undergang.
Et klassisk eksempel er det britiske imperiet på 1800-tallet. Tross for global dominans begynte imperiet å svekkes etter at dets forpliktelser rundt om i verden var blitt for utstrakt.
USAs Ukraina-utsending general Keith Kellogg refererte nylig til Kennedys gamle bok. Det kan gi oss en pekepinn på tankegangen bak USAs nedtrapping i Europa, med avslutningen på krigen i Ukraina som første prioritet.
Bruddet med tidligere tankegang
Som en av de sentrale arkitektene bak Trump-administrasjonens sikkerhetsstrategi er Kellogg en nøkkelfigur man bør følge nøye med på. Mens president Donald Trumps retorikk preges av slagord og provokasjoner, gir Kellogg en dypere og mer strategisk forståelse av hvordan USA ser på krigen i Ukraina – og hva som trengs for å oppnå fred.
Den erfarne generalen har bakgrunn fra både Vietnam- og Irak-krigene, nå er han blitt fredens general. Kellogg er ikke bare en megler, men også en aktiv formidler av USAs nye strategi. Han kobler den nye strategien direkte til Trumps «America First»-politikk: USA skal prioritere egne interesser fremfor langvarig militær involvering i konflikter i utlandet, nettopp for å unngå «strategisk overstrekk».
Motivasjonen for å avslutte krigen i Ukraina begrunnes delvis med humanitære hensyn ved å fremheve de enorme menneskelige kostnadene – rundt én million døde og sårede – og delvis med økonomiske hensyn da en fastlåst stillingskrig er en betydelig belastning for USA. Men fremfor alt med geopolitiske hensyn.
Kellogg påpeker at krigen i Ukraina inngår i en større global maktkamp. Russland har styrket båndene til Kina, Iran og Nord-Korea, noe som utgjør en økende sikkerhetstrussel for USA. En langvarig krig i Ukraina vil ikke bare tære på amerikanske ressurser, men også svekke Europas økonomier og knytte Russland enda tettere til sine allierte.
Trump-administrasjonen ønsker derfor å bryte denne utviklingen. Dette representerer et brudd med hvordan USA har sett på krigen til nå.
Ut med deres krig, inn med våre interesser
Visepresident J.D. Vance’ tale skapte furore under sikkerhetskonferansen i München i februar. I skyggen av dette forklarte Kellogg nøkternt USAs exit-strategi i Ukraina.
Kellogg var opptatt av å realitetsorientere europeiske ledere ved å peke på de massive ukrainske tapene, som han anslo til tre ganger USAs samlede tap i Korea- og Vietnamkrigen. Han roste ukrainernes heroiske motstand, men fremhevet samtidig russernes tradisjonelle kampvilje, med referanse til slaget ved Stalingrad under andre verdenskrig. Budskapet: Krigen kan ikke ende med vinnere og tapere, men må avsluttes nå, for en «endeløs krig» tjener ikke noen, heller ikke USA.
Den tidligere strategien om å støtte Ukraina «så lenge det trengs», ble av Kellogg avfeid som en tom frase uten en reell exit-strategi. Kellogg vil avslutte krigen raskest mulig så USA kan fokusere på egne økonomiske og geopolitiske interesser. Men skjer da med Ukraina? Og hva med Europa?
Kellogg forklarer at kompromisser er nødvendige, men Ukraina skal forbli suverent og sterkt nok til å avskrekke Russland fra fremtidige angrep. Samtidig må Europa ta mer ansvar for egen sikkerhet og slik avlaste USA.
Betryggende uttalelser, men kan de stoles på?
Grunnen til at USAs nye linje overfor Ukraina oppleves som et svik, er det ensidige presset på offeret i stedet for på aggressoren. Nå puster mange lettet ut etter at Trump truet Russland med «omfattende sanksjoner».
Det er egentlig i tråd med strategien Kellogg stadig har gjentatt, altså at Russland skal presses økonomisk. Han har særlig nevnt mulig beslagleggelse av russiske statlige midler i Europa og strengere håndheving av eksisterende sanksjoner. For eksempel sanksjoner mot Russlands «skyggeflåte», en gruppe tankskip som i strid med sanksjonene frakter russisk olje. 70 prosent av denne oljen transporteres gjennom Østersjøen, påpeker Kellogg, så nå er USA begynt å sanksjonere disse skipene individuelt. Slike tiltak mot Russland betyr ifølge Kellogg mye mer enn hva som skjer på slagmarken i Ukraina.
En av de mest betryggende uttalelsene fra Kellogg er at USA ønsker at Ukraina skal ha en sterk hær som kan fungere som et avskrekkende «piggsvin» mot Russland. Dette betyr at USA ikke baserer seg på avtaleutkastet som ble diskutert i Istanbul rett etter invasjonen i 2022, der Ukrainas hær skulle reduseres til et minimum.
Likevel gjenstår spørsmålet: Kan vi stole på USA?
Den største testen blir om USA faktisk legger press på Russland i forhandlingene som nå pågår i både Saudi-Arabia og Moskva. For Ukraina er utfordringen å sikre best mulige fredsbetingelser og samtidig unngå en situasjon som svekker landets langsiktige sikkerhet. Nettopp derfor er spørsmålet om sikkerhetsgarantier avgjørende.
Rask og bærekraftig fred
General Kellogg beskriver sikkerhetsgarantier som en pakke bestående av en sterk ukrainsk militær kapasitet, amerikanske økonomiske interesser i Ukraina, monitorerende styrker og andre økonomiske og diplomatiske tiltak, som til sammen skal utgjøre «strategisk avskrekkelse» mot Russland.
Ukraina ble opprinnelig ble forespeilet Nato-medlemskap, dermed er det forståelig å forvente sterkere sikkerhetsgarantier enn det USA tilbyr. Ukraina ønsker ikke å ende opp som et nytt offer i stormaktenes maktspill, slik så mange før dem har opplevd.
USA har åpenbart lært at stormakter kan svekkes av overambisiøse forpliktelser. Men historien har også vist at stormakter kan svekkes dersom de svikter sine allierte og mister troverdighet og respekt på den globale arenaen.
Når USA trapper ned sitt engasjement i Europa, må Europa trappe opp sitt forsvar og sin støtte til Ukraina. Dette må skje uten å undergrave USAs fredsspor, som også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har omfavnet.
Etter så mye lidelse trenger Ukraina ikke bare en rask fred, men også en varig og bærekraftig fred. Norges og Europas ansvar er å sikre at Ukraina forblir en suveren stat, med en sterk hær, sterke sikkerhetsgarantier og en sikker plass i den europeiske demokratiske familien.
English (US)