Ektepar smurte på for tykt etter brannskade – endte med millionregning og null forsikring

Våren 2022 ble ekteparet rammet av en brann som totalskadet boligen deres. Selve boligen var forsikret gjennom sameiet leiligheten tilhørte, men innboet hadde de selv forsikret gjennom Fremtind. I etterkant startet dermed arbeidet med å sette opp en inventarliste med antatt verdi.

Arbeidet med denne listen tok flere måneder, men til slutt presenterte ekteparet en inventarliste på 5,7 millioner kroner. Blant annet var det ifølge ekteparet gått tapt en garderobe på drøyt 950.000 kroner, og smykker for over en million kroner. Ekteparet hadde på denne tiden en samlet årsinntekt på drøyt 1,7 millioner kroner.

Lette i brannruinen

Fremtind påpekte at dette var et ualminnelig høyt beløp for en husholdning av denne størrelsen, og etterspurte deres private kontoutskrifter, for å få et bilde av parets normale forbruksmønster. Paret ble også fortalt at det kunne bli aktuelt med en utgraving av branntomten, for å undersøke hvilke gjenstander som faktisk fantes i boligen. Ekteparet kom da tilbake med en ny liste, som var nedjustert til 4,5 millioner. Blant annet var smykker for 300.000 kroner strøket.

Deretter gikk selskapet grundig til verks, og saumfarte både kontoene og brannruinen. Der fant de for det første at det ikke var gjort kjøp i de veldig dyre butikkene som innboet var verdsatt til å komme fra. Det var dessuten ikke spor av de dyre gjenstandene i boligen. Derimot var det lignende, langt billigere møbler:

• Mens det i inventarlisten var oppført en svært dyr seng fra Jensen, fant de i boligen en lang mer ordinær variant.
• Mens det i listen var ført opp en dyr skinnkurv fra Home & Cottage, fant de i asken en skinnkurv fra Jula til 299 kroner.
• Mens det i listen var ført opp et håndlaget eikesalongbord, fant de i stedet et bord fra IKEA.

Og så videre.

Fremtind besluttet på denne bakgrunn å si opp forsikringsavtalen, og avslå kravet i sin helhet. Det er dette striden nå har stått om i Borgarting lagmannsrett.

– Lite troverdig

Ekteparet anførte at de dels hadde husket feil, dels hadde fått for dårlig veiledning fra selskapet om verdifastsettelsen, og dels hadde produkter som utseendemessig lignet på den tapte gjenstanden – selv om den var kjøpt i en mye dyrere butikk. Lagmannsretten er, i likhet med tingretten, lite overbevist:

«For lagmannsretten framstår det lite troverdig at de sikrede ikke husket hvor de har kjøpt for eksempel gulvtepper, dyre lamper, bokhylle og speil, at de ikke husket at de hadde én og ikke to Skalma-stoler i stuen, og at de ikke husket at de ikke hadde sengegavl. Dette underbygger at de sikrede har gitt bevisst uriktige opplysninger om disse gjenstandene. Det er også vanskelig å forstå at de førte opp en modell av Jensen-sengen som er 48.000 kroner dyrere enn den de hadde.

Når de sikrede har ført opp flere helt spesifikke og konkrete modeller i tapslistene som de ikke har eid eller som ikke befant seg i leiligheten, kan de ikke høres med at de har husket  feil eller misforstått. Det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette er bevisste handlinger.

Lagmannsretten bemerker også at de sikrede i samtale med utreder har fortalt at de handlet på Palma og Vidars, men kontoutskriftene viser ingen kjøp i disse butikkene de siste fem årene før brannen.»

Politianmeldt og henlagt

Retten mener det er forståelig om det er vanskelig å huske nøyaktig hvilke gjenstander som var i en leilighet, og at man som forsikringskunde må ha et visst slingringsmonn, men at denne saken skiller seg «klart fra normaltilfellene».

«Den svært detaljerte skadeoppgaven og det betydelige omfanget av de uriktige opplysningene underbygger at det er bevisste handlinger vi her står overfor. Korrigeringene i tredje tapsliste skjedde først etter møtet med (...) der utgraving ble nevnt som en mulighet. Det er nærliggende å se korreksjonene i lys av dette», skriver Borgarting.

Rett24 får fra Fremtind opplyst at forholdet rutinemessig ble politianmeldt som potensielt forsøk på bedrageri, men at saken ble henlagt.

Konsekvensen blir dermed at ekteparet blir sittende ikke bare med null kroner i erstatning, men også drøyt 700.000 i Fremtinds sakskostnader. I tillegg må de betale tilbake snaut 600.000 Fremtind dels har utbetalt i forbindelse med skaden, og dels har brukt på å etterforske saken.

Ekteparet anførte at de i hvert fall burde få delvis erstatning, ut fra bestemmelsen soforsikringsavtaleloven § 8-1. Den lyder: «Hvis sikredes forhold bare er lite klanderverdig, bare angår en liten del av kravet, eller hvis det ellers foreligger særlige grunner, kan sikrede likevel få delvis erstatning».

Orker ikke anke

Heller ikke dette går lagmannsretten med på, og skriver:

«De sikrede er godt voksne mennesker uten forsørgeransvar, og bortfallet av erstatning gjelder utelukkende innboet etter brannen. De sikrede har mottatt erstatning for tap av leiligheten. Lagmannsretten mener det ikke vil virke «sterkt urimelig» å nekte enhver erstatning for innboet. Noe grunnlag for å anvende av unntaksbestemmelsen foreligger etter lagmannsrettens syn derfor ikke.»

Ekteparet har vært representert av Andreas Damsgård fra Osloadvokatene. Han opplyser at dommen ikke vil bli anket.

– Vi mener det er uheldig at lagmannsretten legger så stor vekt på selskapets syn på saken. Min klient står fast ved at de opplysningene som ble gitt aldri var ment å være et faktisk krav. Det ble presisert at dokumentet var en kladd, og de feilopplysningene som var det, skal egentlig ikke rammes av denne bestemmelsen. Så selv om klienten er dypt uenig det faktum som lagmannsretten legger til grunn, så har prosessen har vært så krevende at de har valgt ikke å anke, og heller gå videre i livet sitt, sier Damsgård.

Dommen finner du her.