Høyesterett satte strek over minstestraffen og kappet tre år av voldtektsdommen: – Ufattelig gledelig

Etter mange års debatt, foreslo justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) i april å fjerne minstestraffen for voldtekt. Stortinget vedtok endringen i juni, med virkning fra 1. juli.

Allerede før loven var vedtatt, i mai i år, fremmet imidlertid Høyesteretts ankeutvalg en sak som antisipeterte den kursendringen som nødvendigvis ville følge av lovendringen. Dette var en sak fra Rogaland, der en 18 år gammel skoleelev, som bodde hjemme hos foreldrene sine, hadde hatt samleie med en jente på 13 år og 7 måneder.

Den seksuelle omgangen var helt og holdent jentas initiativ, og hun opplevde ikke hendelsen som utrygg. Gutten hadde også flere ganger spurt jenta om alder, uten at jenta svarte sannferdig.

Ikke desto mindre er seksuell omgang med en person under 14 automatisk å regne som voldtekt, og ettersom voldtekter var omfattet av minstestraffbestemmelsen, ble gutten i Gulating lagmannsrett dømt til 4 år og 2 måneder ubetinget fengsel.

Den nye loven

Men 1. juli forsvant altså minstestraffen, og ettersom ankeutvalget allerede i mai fremmet denne saken, kunne Høyesterett onsdag, bare drøye to måneder etter at lovendringen trådte i kraft, stake ut en helt ny kurs. Og det får svært stort utslag i denne saken.

Det er en kjent sak at domstolene både var motstandere av at minstestraffen skulle innføres, og pådrivere for å fjerne den. Førstvoterende Cecilie Østensen Berglund bruker i dommen bred plass på å redegjøre for lovhistorikken:

«I praksis ledet (...) bruken av minstestraff, angivelse av normalstraffenivå og detaljerte føringer om straffenivå i forarbeidene til et klart snevrere handlingsrom når det gjaldt domstolenes mulighet til å fastsette en konkret rimelig straff», skriver Berglund, og fremhever at det i forarbeidene til sommerens lovendring ble «lagt avgjørende vekt på at det er en reell risiko for at minstestraffen vil være uforholdsmessig høy i enkelte saker».

«Domstolene har ved dette fått et større spillerom ved fastsettelse av straffen for seksuallovbrudd, innenfor de rammene som lovgiver har trukket opp», skriver Berglund videre, samtidig som hun understreker at det generelle straffenivået «i hovedsak skal videreføres for voldtekt av barn under 14 år». Og videre:

«Strafferammen ved samleie er fengsel i inntil 15 år. Bestemmelsene rammer alvorlige lovbrudd, begått overfor barn som skal beskyttes mot seksuelle handlinger. Samtidig er det stor forskjell på straffverdigheten mellom et tilfelle der en godt voksen person har begått et slikt lovbrudd og forholdet i saken her. I det førstnevnte tilfellet vil det – i tråd med lovgivers forutsetninger – normalt ikke være grunn til å justere straffenivået, mens det i et tilfelle som det foreliggende etter mitt syn kan utmåles en lavere straff.»

Mesteparten betinget

Og vesentlig lavere blir den: 

«Samlet ser jeg det slik at denne saken er et eksempel på hva lovgiver sikter til når det uttales i forarbeidene at det tidligere normalstraffenivået på 4 år førte til urimelige resultater i enkeltsaker. Forarbeidene kaster i liten grad lys over hvor et nytt straffenivå bør ligge. Samfunnsstraff ikke er kommentert, og jeg oppfatter lovgiver slik at utgangspunktet fortsatt skal være fengselsstraff. I lys av at forholdet fortsatt er definert av lovgiver som voldtekt, vil etter mitt syn en passende straff for tiltalens post I være fengsel i 1 år og 6 måneder, men slik at deler av straffen bør gjøres betinget.»

Den betingede delen settes til hele ett år, slik at den ubetingede straffen reduseres fra 4 år og 2 måneder i lagmannsretten, etter gammel lov, til kun 6 måneder i Høyesterett.

– Et paradigmeskifte

Forsvarer Mette Yvonne Larsen kaller dommen et paradigmeskifte.

– Dette er bare ufattelig gledelig, både for den det gjelder, men også for unge personer som nettopp har passert myndighetsalder. Vi vet at fengsel i svært liten grad har effekt for unge lovbrytere, og at personer som har passert 18, men fortsatt er meget unge, kan være mindre å bebreide i den konkrete saken, også grunnet alder. I denne saken var det verken snakk om tvang eller press, og graden av krenkelse er derfor liten. Høyesterett opprettholder og viderefører en god tradisjon ved å se hen til at unge lovbrytere, selv de som er over 18, skal vurderes annerledes enn der tiltalte er langt eldre, og der det også er større avstand til fornærmede i alder, sier Larsen.

I dette tilfellet oppstod omgangen mellom de to involverte fordi jenta, uten at de to kjente hverandre fra før, kontaktet gutten på SMS. De hadde felles kjente. Gutten spurte om alderen flere ganger, og fikk opplyst en dato som var falsk. Han forsøkte også å lete henne opp i sosiale medier, for å undersøke om skolesituasjonen.

Høyesteretts dom finner du her.