2 weeks ago
13
Saken oppsummert
Aldri før har så mange viltulykker blitt registrert i Namsskogan på én måned, noe som bekymrer Namsskogan Fallvilt ANS.
Marius Berntsen og Kai Roger Gjersvik rykker ut til ulykkessteder, nylig involverte dette fire elg og tre rein langs jernbanen.
Totalt er 900 viltulykker registrert i år, med en bekymring for økning sør for Namsskogan grunnet elgens trekk.
Bane NOR tar problemet på alvor og jobber for å redusere påkjørslene, som er en stor belastning for samfunnet.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Aldri før har det blitt registrert så mange viltulykker i kommunen på én måned. Dette skaper stor bekymring hos fallvilt-selskapet Namsskogan Fallvilt ANS.
Marius Berntsen og Kai Roger Gjersvik har som jobb å rykke ut når ulykkene har skjedd.
Denne uken rykket de ut da fire elg og tre rein lå strødd langs jernbaneskinnene i Namsskogan og Grong, nord i Trøndelag, på en og samme dag.
– Dødstallene har eskalert. Det er tullete mye elgkrysninger langs veiene, sier Marius Berntsen til TV 2.
Det var Namdalsavisa som omtalte denne saken først.
900 påkjørsler så langt i år
Namsskogan er en svært utsatt kommune.
Nå er Berntsen bekymret for at antall elgpåkjørsler vil ta seg opp i kommuner sør for Namsskogan.
Grunnen er at elgen nå er på trekk sørover i distriktet.
Fra nyttår og frem til 14. januar i år er det så langt registrert 754 påkjørsler av bil.
I tillegg ble det registrert 131 påkjørsler av tog, ifølge Naturdata.
På landsbasis forteller Naturdata til TV 2 at det ble registrert hele 14.185 hendelser av motorkjøretøy på elg, hjort og rådyr i 2024.
I tillegg er det registrert 918 tilfeller av viltpåkjørsler av tog i 2024.
– Stort samfunnsproblem
Bane NOR sier til TV 2 at de tar de høye påkjørslene på alvor.
Fagansvarlig for dyrepåkjørsler i selskapet, Marit Linnerud, sier de jobber hardt for å få påkjørslene ned, og at påkjørslene fører til store dyrelidelser.
Linnerud sier dyrepåkjørslene også er en stor påkjenning for lokalsamfunn, lokførere, jernbaneansatte og dyreeiere.
– Vi har gode rutiner for å registrere alle hendelser som involverer dyr, og jobber målrettet med å få ned antall dyrepåkjørsler. Dyrepåkjørsler er et stort samfunnsproblem.
Linnerud legger til at omfanget av dyrepåkjørsler varierer fra år til år.
Vintre med mye snø, lite mat og store dyrebestander, fører til at mange dyr trekker til togsporet.
– Toget kjører raskt og stille, og kan trenge opptil én kilometer på å stoppe. Det fører dessverre til mange dyrepåkjørsler. Vi jobber på flere måter og med flere samarbeidspartnere for å unngå det i den grad det lar seg gjøre, sier Linnerud.
– Store mørketall
Bare i desember 2024 mistet 31 elger livet i Namsskogan kommune, hovedsakelig på jernbane og vei.
I tillegg til å være et økologisk problem, truer den synkende elgbestanden også det lokale næringslivet, som er avhengig av elgjakten, sier Marius Berntsen.
Han sier at også Bane NOR må være sitt ansvar bevisst.
– Det er store mørketall. Jernbanen prøver å dysse ned dette problemet. Dette har skjedd over lang tid. Det har vært elgpåkjørsler uten at vi har vært varslet, sier Berntsen.
Bane NOR vil følge opp bekymringen
Bane NOR avviser at de dysser ned problemet, men at de tar uttalelsene til Namsskogan Fallvilt på alvor.
Selskapet sier til TV 2 at de vil følge opp bekymringsmeldingen.
– Vi kommer til å følge opp denne bekymringen på Namsskogan og ta kontakt med lokale aktører, sier Linnerud.
Hun understreker at de allerede har gode rutiner om plikten til å melde fra om skadede dyr.
– Hvis vi får informasjon om hendelser som ikke er rapportert, behandles dette som avvik i vårt avvikssystem. Vi tar dyrepåkjørsler på største alvor og følger opp mistanker om underrapportering. Dette gjør vi i samarbeid med for eksempel lokal viltnemnd, sier Linnerud.
– Vi har ikke noe å tape på å prøve
Som et hastetiltak på situasjonen har Berntsen vært med på å etablere tre foringsplasser for elg i kommunen.
Håpet er å holde dyrene unna de mest utsatte områdene.
Berntsen understreker at dette er en midlertidig løsning.
– Tanken med foringsplassene er å få dyrene til å trekke vekk fra veiene og jernbanen for å finne mat. Dette er egentlig ikke vår oppgave, men vi har ikke noe å tape med å gjøre dette så kanskje noen færre dyr blir påkjørt, sier Berntsen til TV 2.
Bane NOR legger til at de på sin side kontinuerlig rydder vegetasjonen langs banestrekningene rundt om i landet for å holde god kontroll på ettervekst, og for å unngå at elg og rådyr fristes til å beite nær sporene.
– Å dra det langt
De høye dødstallene er ikke bare et økologisk problem, sier Marius Berntsen.
Den synkende elgbestanden truer også det lokale næringslivet, som er avhengig av elgjakt, sier han.
Antall elgpåkjørsler er så omfattende at elgstammen kan være truet, mener Berntsen.
Seniorrådgiver Runar Myrvang i Landbruksdirektoratet sier det i dag ikke er grunn til å si at elgstammen er truet, men han deler bekymringen for det høye antallet elgpåkjørsler.
– Det er å dra det langt å si at elgstammen er trua, men vi forstår bekymringen. Viltpåkjørsler på vei og jernbane er et problem.
Myrvang legger til at antall påkjørt elg i stor grad henger sammen med bestandsstørrelse, men årsvariasjoner med tanke på snømengde kan også ha mye å si.
I tillegg har området til Namsskogan Fallvilt ekstra utfordringer, sier Myrvang.
– Namsskogan og Grong er et utsatt område for påkjørsler når elg har vinterbeiteområder i dalbunnen hvor både E6 og Nordlandsbanen går, sier seniorrådgiveren til TV 2.
– Ikke mulig å gjerde inn hele jernbanen
Marius Berntsen, som også er politisk aktiv for Arbeiderpartiet i kommunestyret, ber nå om handling fra både statlige og lokale aktører.
Han etterlyser en politisk diskusjon om nødvendige tiltak.
Dette kan være tiltak som inngjerding av jernbanen og etablering av viltoverganger.
– Vi trenger at flere kommuner i Namdalen står sammen for å presse på mot Bane NOR og staten for en langsiktig løsning, sier Berntsen.
Bane NOR sier de har gode erfaringer med gjerder langs togskinnene med høy risiko for viltpåkjørsler.
Viltgjerdene i Dunderlandsdalen på Nordlandsbanen er et godt eksempel, der dette tiltaket fungerer godt og bidrar til færre påkjørte og drepte dyr, sier Bane NOR til TV 2, men selskapet legger til at det også er utfordringer med viltgjerdene.
– Gjerder kan ha uheldige virkninger for dyrene og begrense dyrenes naturlige ferdsel. De fleste gjerder må også ha en eller flere åpninger, og det kan være ekstra farlig for dyrene om de kommer på innsiden av gjerdene, sier Linnerud.
Bane NOR jobber derfor med å finne andre, mer skånsomme og effektive metoder for å få dyrene vekk fra jernbanelinjen.
Blant annet er de med i et forskningsprosjekt der ulike lyder skal skremme vekk dyrene før togene kommer.
English (US)