Dyrere enn du tror

Vi elsker fri frakt og raske leveringer. Det har blitt en selvfølge i netthandelen – varene skal frem, raskt og gratis. Men bak fasaden av effektivitet og komfort finnes det en gruppe arbeidstakere som blir oversett og grovt utnyttet.

Varebilsjåførene, de som sørger for at pakkene dine kommer frem til døren, jobber ofte under uverdige forhold for en lønn som i enkelte tilfeller kan være så lav som 50 kroner i timen.

Hvordan kan dette være mulig i Norge?

Svaret ligger i mangelen på regulering i varebilbransjen. Uten allmenngjorte lønnssatser er det fritt frem for useriøse aktører som betaler sine sjåfører langt under det som er akseptabelt i det norske arbeidslivet.

Nå ber både Arbeidstilsynet og Økokrim om at varebilsjåførene skal få en minstelønn. Men det er sterke økonomiske interesser som presser imot, slik at du som mottaker får «fri frakt».

Du bidrar uvitende til at sårbare mennesker utnyttes av kriminelle

I dag finnes det ingen minstelønn for varebilsjåfører, noe som gjør dem utsatt for sosial dumping. A-krimsenteret har gjentatte ganger avdekket svart arbeid, grove brudd på arbeidsmiljøloven, og tilfeller av lønninger så lave at de knapt dekker sjåførenes levekostnader​.

Ofte er det utenlandske arbeidere som utnyttes, folk som kanskje ikke kjenner til sine rettigheter i Norge. Når disse sjåførene står igjen med 16.000 kroner i måneden og ofte jobber 12 timer om dagen, blir det tydelig at vi har et problem​.

Femti kroner timen

Samtidig er det stor motstand fra arbeidsgiversiden mot å allmenngjøre en minstelønn i varebilbransjen.

NHO og Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har vært tydelige på sine bekymringer. De frykter at innføring av allmenngjorte lønnssatser vil gjøre det vanskeligere for mindre aktører å konkurrere og drive lønnsomt. NLF har spesielt uttrykt bekymring for at varebilsjåførene vil begynne å tjene det samme som lastebilsjåførene, selv om kravene til kompetanse og ansvar er ulike.

For NLF er lastebilsjåførene en yrkesgruppe med høyere krav til både sertifisering og erfaring, og de mener derfor at det ikke er riktig å gi varebilsjåførene samme lønnssatser. De frykter også at en minstelønn vil kunne føre til økte kostnader for transportkjøpere, noe som til slutt kan påvirke konkurransesituasjonen i bransjen.

Men er denne frykten berettiget? Faktum er at mange varebilsjåfører i dag har en lønn som knapt er til å leve av, noen nede på 50 kroner i timen. Det handler ikke om å gi dem den samme lønnen som lastebilsjåførene, men om å sikre at de har en anerkjent minstelønn som gir dem et anstendig grunnlag å leve på.

Det er også viktig å påpeke at en rettferdig lønn ikke bare vil løfte sjåførene, men også bidra til mer like konkurransevilkår i bransjen, der de seriøse aktørene ikke lenger blir utkonkurrert av dem som utnytter arbeidskraften.

«Fri frakt» er for fristende

Vi som forbrukere har et ansvar for hva vi bidrar til. Samtidig er det ofte slik at når du velger hvordan du vil ha pakken levert, finnes det ikke et alternativ som er «mer sosialt bærekraftig» enn et annet. Derfor er det selskapene, de som bestiller og organiserer transporten, som først og fremst må stilles til ansvar, siden det er transportselskapene som lønner sjåføren. Men vårt behov for «fri frakt» kan bidra til å undertrykke sjåførene.

Yrkestrafikkforbundet jobber for at varebilsjåførene skal få en nasjonal minstelønn. Dette vil ikke bare beskytte sjåførene mot sosial dumping, men også sikre at alle aktører opererer på like vilkår.

Når arbeidsgiverne motsetter seg en minstelønn, risikerer vi å holde ved like en bransje der sjåførene er prisgitt useriøse arbeidsgivere. Vi kan ikke lenger akseptere at sjåfører jobber for lønninger som ligger langt under hva som er levelig i Norge.

Krever minstelønn

Det er på høy tid at vi innfører en minimumslønn for varebilsjåførene. Det vil ikke bare sikre dem en lønn å leve av, men også bidra til å gjøre bransjen mer rettferdig og mindre attraktiv for kriminelle.

222 kroner i timen. Det er lønnskravet som varebilsjåførene nå kjemper for.

Vi kan velge å ignorere problemene i varebilbransjen og la sjåførene fortsette å bli utnyttet. Eller vi kan ta grep og stille krav til at de store selskapene som benytter seg av billig transport må sørge for at sjåførene får en rettferdig lønn.

Motstanden fra arbeidsgiversiden, spesielt NHO og NLF, er forståelig når man tenker på kostnadene knyttet til en allmenngjort minstelønn. Men vi må spørre oss: Hva veier tyngst – bedriftens bunnlinje eller menneskers rett til en anstendig lønn og arbeidsforhold?

«Fri frakt» er ikke så gratis som du tror. Neste gang du får en pakke levert på døren, tenk over hva som ligger bak den «gratis» leveringen. Det er sjåfører som jobber lange dager for en lønn som er altfor lav.

Det er på tide at også varebilsjåførene får en arbeidsdag å leve med og en lønn å leve av.