Drone-skvadron mot oljeutslipp: – Ville virkelig vært katastrofalt

2 days ago 15

FRØYA (TV 2): Norges største droneoperasjon ble iverksatt da et oljeutslipp traff Trøndelag. Det var nødvendig å få rask oversikt over det sårbare området.

NORGES STØRSTE: Det ble satt inn over 20 droner da oljeutslippet traff trøndelagskysten. Foto: Tiepoint

Publisert 29.03.2025 19:14

Alarmen gikk på Frøya i Trøndelag 12. februar.

Kystverket fikk varsel om funn av oljeklumper fra en privatperson.

Equinor fikk umiddelbart pålegg fra Kystverket om å sette i gang en oljevernaksjon.

På det meste var rundt 180 personer, 15 fartøy og over 20 droner involvert i opprydningsarbeidet.

Droneoperasjonen er den største her i landet.

Dette har gitt ny og nyttig lærdom, forteller beredskapsdirektøren i Kystverket, Hans Petter Mortensholm, under en befaring på øya denne uken.

– Det er tatt i bruk ny droneteknologi som vi ser effektiviserer slike aksjoner. Dette synes vi er veldig interessant.

– Er dette noe vi vil se mer av i fremtiden?

– Ja, absolutt. Når det gjelder befaring av større områder, så tror jeg droneteknologien effektiviserer arbeidet. Du kan befare større områder, slik at ryddingen blir mer effektiv. Dronene fører til at innsatsen blir rettet mer riktig med en gang, sier Mortensholm.

KI gjenkjenner oljeklumpene

Oljeutslippet skjedde fra Njord A-plattformen på nyttårsaften. Etter hvert drev utslippet mot trøndelagskysten som oljeklumper.

Jakten på disse oljeklumpene har i stor grad foregått ved hjelp av droner, som i samarbeid med kunstig intelligens har gitt verdifull kunnskap ved eventuelle nye oljevernaksjoner. Det forteller dronepilot i selskapet Tiepoint, Christian Dyngeland, samtidig som han styrer dronen.

– Når jeg har fått et treff, så sender jeg en laser på klumpen som vi finner. Etter det tar jeg et bilde med kontrolleren, som automatisk lastes opp i skyen, som går videre til dataprosessering. Der brukes det en KI-modell for å gi en sannsynlighetsscore for om det er en oljeklump. Etter det plottes det inn på et kart hvor du får opp alle funn, sier Dyngeland til TV 2.

Opprydningsaksjonen har avdekket svært få skader på dyrelivet i området.

Grunnen er at råoljeutslippet ble til oljeklumper som ikke er så skadelige for omgivelsene som flytende olje.

Det sier Georg Bangjord, som er seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO).

– Det er nesten ikke funnet døde fugler eller synlige tegn til skader på sjøpattedyr. Heldigvis er denne oljen av en slik beskaffenhet at den ikke smitter og ødelegger strukturen i fjærdrakta. Det er også oter og steinkobbe som opererer områdene her, og det er ennå ikke registrert noe oljeskader på noe vilt, sier Bangjord til TV 2.

Samlet inn 5 kubikk

Oljeklumpene vi finner langs kyststripen på Frøya avgir en stram, sterk lukt.

Informasjonssjefen i Equinor, Sverre Kojedal, forteller oss hvorfor oljen ble til litt mer skånsomme klumper og ikke flytende seig olje.

– Den olja som kommer fra Njord A er ganske voksholdig. Så når den olja treffer vannet, så krystalliserer voksen seg og danner klumper.

– Hvordan skjedde selve lekkasjen?

– Det var en periode over et par timer på nyttårsaften hvor vi hadde uregelmessigheter i en separator som gjorde at en del produsert vann hadde for høyt oljeinnhold når det gikk i sjøen. Da slo vi alarm, og stoppet lekkasjen.

– Hvor mye av disse oljeklumpene befinner seg i dette området?

– Fra starten av, så opererte vi med 75 kubikkmeter med råolje som slapp ut. Det er maksimalt 20 kubikk, som da er spredt rundt forbi. Så langt har vi samlet inn 5 kubikkmeter med oljeklumper i dette området, sier Kojedal til TV 2.

– Ville vært katastrofalt

Oljeklumpene blir fraktet til avfallsstasjonen på Frøya. Der blir de lagret i tønner som fraktes videre til Kristiansund for destruering.

Statens naturoppsyn er tydelige på at dette kunne gått veldig mye verre.

Hadde utslippet kommet som flytende olje mot denne svært sårbare kysten, hadde det gått ille, mener seniorrådgiver Georg Bangjord.

– Da ville det virkelig vært katastrofalt. For nå står vi i et av de rikeste overvintringsområdene for sjøfugl i hele Midt-Norge. Fra Smøla opp til Froan, og noen plasser på Sør-Helgeland, som også har enorme konsentrasjoner av overvintrende sjøfugl. Da hadde vi stått overfor et helt annet scenario.

– Kunne det ført til utradering av artene?

– Ja, det kunne fått sterk påvirkning på visse populasjoner og lokale bestander. De kan bli slått helt ut i noen sammenhenger.

– Vi får banke i bordet og håpe

I disse dager er naturen og dyrelivet på Frøya ekstra sårbar. Hekkesesongen er i gang. Havørna ligger allerede på eggene sine, storskarven og toppskarven kan ha egg.

Denne gangen gikk det etter forholdene bra, sier Bangjord, men frykten for det store flytende oljeutslippet slipper ikke taket.

– Man har et system med lenser og så videre. Det fungerer stort sett i smule farvann. Når du kommer ut på havet, så er det nesten ingenting som virker når det er dårlig vær, og det er det ofte her dessverre. Så vi får banke i bordet og håpe at vi ikke får noe av den type påslag, sier Bangjord til TV 2

Read Entire Article