«Det var på bucketlisten min å ha sex med en svart jente»

23 hours ago 4

Seksualisering av etnisiteter er fortsatt et tabu, sier eksperter. Men nå står flere fram for å fortelle.

– Kvalm. At jeg ikke blir sett på som et helt menneske. Og jeg føler meg dum, hvorfor skjønte jeg ikke det tidligere?

Naomi Oseki (27) beskriver følelsen etter kommentaren om at det å ligge med henne skulle krysses av på en liste.

De siste åra er hun blitt et kjent fjes på Tiktok, hvor hun får nærmere hundre tusen følgere til å le.

I dag er det en mer alvorlig side av henne som kommer fram.

Den 27 år gamle jenta fra Nøtterøy forteller at hun var veldig ung da hun først opplevde å bli fetisjert.

Han som sa at han tente på den mørke huden hennes.

Eller på håndballcup i niendeklasse, da en gutt plutselig fortalte om et veddemål om å kysse en mørkhudet.

Og på datingapper som ung voksen, da det nesten ikke gikk én dag uten kommentarer som «du har sikkert digg rumpe, fordi du er afrikaner».

Men fordommer fordekt som komplimenter har ikke vært det verste.

Minnet har brent seg fast fra den gangen hun ventet på venninnen sin utenfor et solstudio, og en eldre mann kom bort til henne.

– Han ville ha meg med inn for en tusenlapp, fordi han antok at jeg var prostituert, sier hun.

Og på fest, da en gutt tok tak i henne og jokket mens han sa at han «alltid har hatt lyst til å knulle en neg**».

Seksualiseringen og ren rasisme går hånd i hånd, sier hun, som en vekt med to onde sider:

– Enten er det «oi du er afrikaner, rist på rumpa», eller «kom deg ut av landet».

Et reelt problem

I dag er Naomi singel, og hun dater heller ikke. Etter mange dårlige opplevelser vil hun først finne bekreftelse i seg selv før hun kan åpne seg for andre.

– Som svart vokser man opp med å skulle være takknemlig for den oppmerksomheten man får, siden vi ikke passer inn i skjønnhetsstandarden.

En ung kvinne står i en park og ser ned på mobiltelefonen sin.

Hun synes det er flaut å tenke på alt hun har stått i.

– Det har vært så mye rasisme i datinglivet, og da tror man jo på det selv til slutt. Jeg er glad for at jeg nå ser at det ikke er greit.

Naomi er dessverre ikke alene om sine opplevelser.

Forskerduoen Tiara Fernanda Aros Olmedo og Ronald Mayora Synnes har nylig sett nærmere på rasisme i datinglivet.

De forteller at seksualisering basert på etnisitet er noe som rammer kvinner mer enn menn, og ofte dem som er mørkhudet, eller som har latinsk eller asiatisk bakgrunn.

– Det er et reelt problem som mange opplever i hverdagen. Mange kvinner har ikke satt ord på disse opplevelsene før. Det starter tidlig, og kan bli nedarvet i generasjoner, sier Tiara Fernanda.

Ronald Mayora Synnes
Førsteamanuensis ved UiA og fagråd Kilden kjønnsforskning i Norges forskningsråd
Tiara Fernanda Aros Olmedo
Ungdomsrådgiver i NAV og lektor ved NLA høgskole

De har snakket med et tosifret antall unge kvinner med minoritetsbakgrunn, i en såkalt kvalitativ studie.

– Minoritetskvinner opplever at de ofte ikke blir valgt, til fordel for etnisk norske. Hvithet er idealet og øverst i hierarkiet, også i kjærligheten, forklarer Ronald.

– Med mindre du er en eksotisk bonus som de kan skryte av til vennene sine, legger han til.

Forskerne påpeker at dette heldigvis ikke gjelder alle.

– Er ikke det å ha preferanser en naturlig del av kjærlighetslivet?

– Problemet er ikke preferansen, men det som ligger bak. Stereotyper om etnisiteter er en form for rasisme, fordi det er en kategorisering som gir negative konsekvenser, forklarer forskerne.

Pornoindustrien bidrar til kategoriseringen og stereotypiene, sier de.

Flere etnisiteter utgjør de mest brukte søkeordene for pornofilmer:

I fjor kom «japanese», «asian», «latina» og «ebony» høyt opp på listen ifølge statistikken til Pornhub, et av de største nettstedene.

– Alle tar på deg

– Jeg har fått mange kommentarer om at «colombianske kvinner har stor rumpe og pupper». Vi blir sett på som noen man kan ha sex med, men ikke noe mer.

Mayerly Quiroga Rodriguez (34) flyttet til Norge fra Colombia for to år siden.

I dag er hun gift, men kommentarene hun pleide å få på Tinder fikk henne til å føle seg dum og mindre verdt.

Også ute på byen merket hun det:

– Alle tar på deg. Jeg tror norske menn tenker at det er mer lov med kvinner som ikke er fra Norge. Nå drar jeg ikke ut lenger, sier hun.

«Du er så eksotisk»

– Det er ubehagelig, og veldig sårt. Det er mye som har vært vanskelig med å være annerledes.

Jenny Guo Strømsnes (28) ble adoptert fra Kina som liten jente.

Gjennom åra har hun fått mange rasistiske kommentarer om hvordan hun ser ut. Noen av dem har blitt presentert som kompliment.

Som for eksempel «du er så eksotisk», og «du er ganske fin til å være asiat».

– Det har jeg fått høre talløse ganger. Det er ekstremt ubehagelig å bli komplimentert utelukkende etter opphav, spesielt på en seksualiserende måte, forteller hun.

En ung jente med langt mørkt hår og asiatisk bakgrunn smiler inn i kamera.

Jenny tror at avsenderen ikke alltid skjønner hvor problematisk det er, fordi det «ikke er vondt ment».

Det er ubehagelig å bli plassert i en boks med fordommer om «den asiatiske kvinnen», sier hun:

– At man er underdanig og lydig. Rent kroppslig har man også ideen om at asiatiske kvinner er trange i skjeden.

– Alle kvinner er subjekt for å bli fetisjert og seksualisert. Minoritetsidentiteten er et ekstra lag oppå der igjen, forklarer hun.

Eksotifiseringen er noe som har plaget henne lenge.

– Når alt kokes ned til å kun handle om utseende og dine røtter, så blir annerledesheten så sykt påpekt. Kan man ikke få lov til å bare være?

«Den man fantaserer om»

– Er jeg god nok til sex, men ikke til kjærlighet?

Spørsmålet kan dukke opp hvis man blir møtt med gjentatt seksualisering, sier psykolog Winnie Nyheim-Jomisko.

Hun er spesialist på minoritetserfaringer og diskriminering.

– Man kan oppleve å bli sett på som en man fantaserer om, men ikke forplikter seg til, forklarer hun videre.

Mikroaggresjoner er ofte usynlig for avsenderen, men veldig synlig for den som mottar den, forklarer psykologen.

– De tenker ikke på seg selv som rasistiske, de synes jo bare at «svarte kvinner er deilige», sier Anine Bråten (37).

Hun er halvt gambisk og halvt norsk, og har også opplevd å få flere uønskede kommentarer om sitt utseende.

En jente med briller og mørkt hår ser inn i kamera. Bak henne er en bunke med bøker.

Som når en fremmed på fest sier at «svarte jenter er så gode i senga».

– De sier at én svart kvinne er alle svarte kvinner.

Anine opplever at andre synes hun er eksotisk på ulike måter: Både for å være lys eller mørk i huden, alt etter øyet som ser.

– Jeg får høre at «mulattjenter er så fine». Det blir uansett dehumaniserende, og det gir ikke rom for at jeg kan være bare meg, forklarer hun.

Gjorde et eksperiment

Det er ikke bare kvinner som blir seksualisert og fetisjert.

Jo flere minoritetsidentiteter man har, jo mer utsatt kan man være.

For eksempel kan skeive minoritetsmenn oppleve å enten bli ignorert eller hyperseksualisert, forklarer psykologen.

Det har John Alstad (28) erfart, som skeiv og halvt tamilsk.

– Jeg blir kalt «chocolate boy», og får hele tiden spørsmål om jeg har stor kuk, forteller John.

Han gjorde et eksperiment hvor han på én datingapp skrev at han var latinsk, og på en annen at han var tamilsk.

– Jeg fikk mye mer oppmerksomhet og kommentarer som latinsk, forteller han.

– Jeg får høre «du er pen for å være asiat» eller «du er så eksotisk» hver gang jeg er ute.

– Andre sier at de alltid har «hatt en greie for asiatere».

– Er jeg bare spennende fordi jeg har en annen bakgrunn?

Eileen Kim (25) flyttet til Norge fra Sør-Korea da hun var 11 år gammel.

For flere år siden bestemte 25-åringen seg for å si ifra når noen kom med en objektiviserende kommentar om utseendet hennes.

– Jeg spør hva de mener, hvorfor de gjør det, og forklarer at det ikke er greit. Det hjelper ikke å sitte stille og ta imot, sier hun.

En ung kvinne med mørkt hår og pannelugg sitter på en kaf.

Nettopp det å si ifra kan være viktig, ifølge Winnie Nyheim-Jomisko.

– Forskning viser at det å tørre å si ifra er beskyttende. Man kan sette grenser, irettesette, og ha reflektert over hva man vil akseptere og ikke.

Men den som blir utsatt for fordommene er ikke den som har ansvar for endring, påpeker psykologen.

– Alle kan prøve å ha et kritisk blikk til det man anser som vakkert eller eksotisk, og en undrende refleksjon til hva som er attraktivt og ikke, foreslår hun.

Eller som John sier:

– Man bør tenke på hvordan man snakker til andre mennesker.