Kinga Dinter har det mildt sagt travelt.
Forelesning, to jobber og møter i studentsamfunnet og -idrettslaget.
Midt i alt skal hun rekke noe hun syns er viktig.
Nemlig å stemme.
– Det er jo valgfritt, men jeg syns det er viktig. Da kan jeg være med å påvirke hverdagen og fremtiden.
Dinter mener det er viktig å stemme.
Foto: Veslemøy Prøis / NRKKreative kommuner
Noen dager før valgdagen dukker det opp et popup-stemmelokale i gangene på USN i Horten.
Dinter griper sjansen.
Studenten hadde neppe rukket å stemme om det ikke var mulig å gjøre det på forhånd.
Rekordmange nordmenn har forhåndsstemt dette valget.
Foto: Veslemøy Prøis / NRKDet er ikke bare ved universitetet stemmelokalene dukker opp der folk er.
Ifølge Valgdirektoratet er kommunene pålagt å ta imot forhåndsstemmer på institusjoner som sykehjem, sykehus og fengsler. I tillegg til å legge til rette for hjemmestemming for syke og uføre.
Utover dette står kommunene fritt til å være kreative.
Det er det mange kommuner som har vært.
I Bodø har de rullet ut valgurner på kjøpesentre, flyplass og hos Kirkens Bymisjon.
En siste stemme
På Nordlandssykehuset har valgfunksjonærene gått fra pasientrom til pasientrom for å sikre at alle får mulighet til å stemme.
Noen ganger går de ut av rommet og tørker en tåre.
– For noen som ligger på det siste, er det likevel veldig viktig å få gitt sin stemme, forteller Camilla Holten.
Et hundrevis pasienter, besøkende og ansatte har stemt dagen NRK er på besøk.
– Mange uttrykker takknemlighet. For noen er dette kanskje det siste de gjør før de dør, sier valgmedarbeider Siw-Inger Monsen.
– Et generasjonsskifte
For flere år siden kunne man bare forhåndsstemme dersom man hadde en begrunnelse for fravær på valgdagen.
Nå er det annerledes. Den nest siste dagen for forhåndstemming ble det registrert nok stemmer til at rekorden på 1,648 millioner forhåndsstemmer fra 2021 ble slått.
- Totalt antall mottatte forhåndsstemmer: 1.710.884.
- Ordinære forhåndsstemmer: 1.701.605.
- Tidligstemmer: 9279.
Du kan lese mer om tallene nederst i saken.
Forsker Guro Ødegård forteller at det har skjedd noe i løpet av årene.
– Det symboltunge med å stå i den lange køen på valgdagen er ikke like viktig for yngre generasjoner. Dette kan bety at vi ser et generasjonsskifte.
Guro Ødegård er forsker og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Hun forsker særlig på ungdom og demokratisk deltagelse.
Foto: Erik Wiig Andersen / NRK
Guro Ødegård er forsker og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Hun forsker særlig på ungdom og demokratisk deltagelse.
Foto: Erik Wiig Andersen / NRK
For tidligere kledde man seg opp i penklær og stemte på valgdagen, men nå har det blitt annerledes.
Folk lever travle liv, og mange tenker nok at det er viktigere å bruke stemmeretten sin enn å vente til selve valgdagen, forteller Ødegård.
– En gjør det når en har tid og anledning.
Valgforsker Johannes Bergh sier at de som forhåndsstemmer er ofte de som ville stemt uansett.
Johannes Bergh er forskningsleder for politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning.
Foto: William Jobling / NRK
Johannes Bergh er forskningsleder for politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning.
Foto: William Jobling / NRK
– Tilgjengelighet har gjort det enklere å stemme, men det har ikke ført til at flere stemmer, sier han.
I oppkjøringen til valgkampen har NRK reist rundt i landet med en rosa hjerteboks. Vi har snakket med mange unge og flere har sagt at de har forhåndsstemt.
Michelle Myrvang (23)
– Det er kanskje litt mer høytidlig å stemme på selve dagen. Jeg forhåndsstemte fordi det var et tilbud på universitetet jeg går på i Kristiansand.
Tiril Klokkerud (18)
– Det ble litt spontant. Jeg og en venninne hadde vært på kafé, og så en valgbod på Torgallmenningen her i Bergen, så da spurte jeg om hun hadde bestemt seg. Det hadde hun, så da gjorde vi det.
– En fin ting
Tilbake i Horten har studenten Kinga Dinter bestemt seg.
Hun går med bestemte skritt inn i avlukket, drar igjen den grå gardinen og plukker seddelen hun har bestemt seg for.
Hun tar den med seg, viser legitimasjon og putter den valgurna.
Så blir det stille. Ingen applaus å høre.
Var det alt?
– Det var på en måte en fin ting, selv om det føltes som det bare tok 10–20 sekunder.
Selv om stemmeprosessen er kort og kanskje gir litt antiklimaks, føler hun at hun har gjort noe viktig.
Kinga Dinter er fornøyd etter at jobben er utført.
Foto: Veslemøy Prøis / NRK
Kinga Dinter er fornøyd etter at jobben er utført.
Foto: Veslemøy Prøis / NRK
Hvilket parti som sto skrevet med svart skrift øverst på stemmeseddelen studenten la i urna, holder hun tett til brystet.
– Hvis du ikke stemmer, kan du ikke klage hvis du er uenig.
Publisert 05.09.2025, kl. 12.44