Det hjelper ikke så mye for ensomme menn om Mads Larsen råder kvinner til å få barn med «lavverdimenn»

Etter å ha lest Kamilla Danielsens kronikk og Mads Larsens svar har jeg prøvd meg på en slags parterapi.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Jo mindre de trenger oss, jo mer attraktive blir de. Men da må menn kunne søke støtte hos hverandre, ikke kun bekreftelser om situasjonens elendighet og at damer er kjipe.

Jeg føler meg kallet til en slags kjønnenes parterapi.

Diskusjonene om «menn som ingen treng», går som vanlig i sirkel: Mads Larsen har lest Tinder-statistikk og er redd for Vestens undergang via kvinners «diskriminering» av «lavverdimenn», mens Kamilla Danielsen forståelig nok vil velge noen som tilfører henne noe, ikke et veldedighetsprosjekt.

Menn ber kvinner om å senke kravene, kvinner tenker at menn heller kan skjerpe seg, og der står vi. Men det finnes veier ut av dette uføret, for alle dem som vil.

Motparten kan lukte desperasjon

Først og fremst: Menn trenger å bli uavhengige av kvinner dersom vi skal ville dele kjøkkenbord med dem igjen.

Alle som har vært single, vet at motparten kan lukte desperasjon. I det øyeblikket du blir så ensom at du vil gjøre hva som helst hvis du bare får en kjæreste, forsvinner alle tilgjengelige kandidater. Og den kvaliteten kvinner mest ønsker seg, det er emosjonell kompetanse, å bli lyttet til, sett og forstått.

Og her har kvinner en enorm fordel fremfor menn: Vi har feminismen og et alternativ til parforholdets støtte. For kvinner er ikke bare økonomisk uavhengige, vi er emosjonelt uavhengige. Om forholdet går dårlig, så har du venninnene dine.

Jeg er utdannet psykolog, og etter en hel del år i praksis på jobb og i forhold vil jeg endelig kalle meg selv emosjonelt kompetent, skriver Sidsel Fjelltun. Foto: Privat

Feminismen kritiseres ofte av menn for å være mannehatende. Og i sannhetens navn så er det mange feminister som har hatt svært dårlige erfaringer med menn, men det er bare inngangsbilletten. Feminisme er en empowerment club, ikke kun en backup-løsning for kvinner uten timeglassform. I feminismen møtes kvinner med høy og lav status, fra Hillary Clinton og Michelle Obama til en 13 år gammel jente som nettopp ble trakassert for første gang. De får en verktøykasse.

Menn med høyere utdanning bruker begge verktøykasser

Dette er gaven 1970-tallet ga til oss kvinner. Vi fikk nøklene til mennenes verden med karriere og økonomi, samtidig som vi fikk beholde adgangen til kvinnekulturen. Den som handler om å opprettholde sosiale bånd, om vennskap og deling, omsorg og ivaretagelse.

Kvinners uavhengighet handler ikke kun om økonomi, men om alle disse andre behovene. Og kvinner har gått inn på begge arenaer, mens menn? De sitter fremdeles igjen med den ene nøkkelen – til jobb og karriere.

Gapet mellom menn og kvinner er gapet mellom disse kulturene. Og når kvinner ønsker seg menn med høy utdanning, så tror ikke jeg det er for å nevne utdanningsnivået hans på fest. Jeg tror det er fordi menn med høyere utdanning har nøklene til begge kulturer, de også.

Jevnt over har mennene jeg kjenner med høyere utdanning, lettere for å identifisere seg med kvinner enn med menn med lavere utdanning. De har fått med seg i hvert fall noen overskrifter av feminismen. De respekterer kvinnekulturen og setter pris på den, de bruker begge verktøykasser.

Hvor er kjønnssolidariteten?

Jeg har troen på menn, jeg. Men som terapeut har jeg sett at menn ikke i samme grad som kvinner har fått øvd seg på følelser, omsorg og ivaretagelse. Og om de har det, er det ofte kun med kvinner. Det er lite kjønnssolidaritet å spore mellom menn.

Når mine mannlige venner blir single, så hører jeg mer fra dem, for de trenger mer av de samtalene kvinner har. Når de er i et forhold, tar de det med kjæresten. Sjelden med andre menn.

Diskusjonene om «menn som ingen treng», går som vanlig i sirkel, skriver psykolog Sidsel Fjelltun. Bildet: Kamilla Danielsen og Mads Larsen. Foto: Privat/Jon-Are Berg-Jacobsen

Menn trenger kjønnet solidaritet. De trenger bedre forbilder enn Andrew Tate, Jordan Peterson og ja, Mads Larsen. De trenger en kjønnsanalyse som bidrar til å forklare dem hvorfor de føler seg utelatt, men en analyse uten den nihilistiske negativiteten til incel-fora på nettet. De trenger historier om håp og praktiske råd om hva de kan gjøre for å få til begge deler: klare seg bedre alene og bli mer attraktive for damer.

Løsningen for å bli mer attraktiv og ha det bedre

Det verste i denne debatten syns jeg er kommentarfeltene. De er fulle av historier om at kun toppstatusmenn kan få damer, statistiske analyser om hvorfor ensomheten ingen ende vil ta. Det vitner om masse smerte og en statistikkanalyse som ligner på selvskading.

Det kan være tungt å være singel og bære sin egen psykiske helse alene, men løsningen både på å bli mer attraktiv og å ha det bedre er den samme: å ta vare på seg selv og knytte bånd til dem man faktisk har rundt seg. Det er lettere for kvinner enn menn, for kvinner har øvd på det språket hele livet, men det er like nødvendig for oss alle sammen.

Jeg tror ikke det hjelper så mye for ensomme menn om Mads Larsen råder kvinner til å få barn med «lavverdimenn» for å unngå Vestens undergang. Egentlig er dette historien om en forbedring. Det at kvinner ikke må være sammen med menn for å klare seg økonomisk, betyr at vi kan inngå partnerskap av glede og lyst, ikke nødvendighet.

Det kvinner – og menn – lengter etter

Jeg syns ikke kvinner skal senke standarden. Men jeg tenker også at vi må være klar over alt det menn og gutter ikke ble lært opp i, de frihetene de ikke har hatt. At om vi fikk kjeft for å være aggressive, så fikk de kjeft for å gråte. At de timene vi har tilbrakt sammen med venninnene våre med å analysere egne og andres følelser, var en masterklasse i menneskelig psykologi, og at mange menn rett og slett ikke har fått ta det faget – ennå.

Vi bør ikke senke standarden, men vurdere mulighetene for praktisk opplæring.

Jeg er utdannet psykolog, og etter en hel del år i praksis på jobb og i forhold vil jeg endelig kalle meg selv emosjonelt kompetent. Skulle jeg ut på singelmarkedet, så kan jeg reklamere med at jeg kan ta vare på meg selv ganske godt. Men det er jo ikke det jeg vil. Jeg vil være i et forhold, fordi jeg lengter etter fellesskap, tilhørighet, noen jeg kan ringe når det røyner på. Det beste med et forhold er å løse problemer sammen med noen.

Det lengter kvinner fremdeles etter. Og menn også.