1 month ago
29
I 27 mesterskap på rad har norske alpinherrer tatt medalje.
Foto: Bjørn S. Delebekk, Helge Mikalsen, Cornelius Poppe/NTB, Tor Richardsen/NTB, Terje Pedersen/NTB, EPA. Ole Kristian Strøm, VG
Publisert: 15.02.2025 22:14
Siden Kjetil André Aamodts sølv i super-G i 1991, har det blitt minst én pallplass i hvert eneste VM og OL.
Det har vært Aamodt og Kjus og Skårdal og Jagge og 71 grader nord-Stiansen og «Burre» og Lund Svindal og Jansrud og Kilde og mange flere.
Hver gang vi trodde det var slutt, har det kommet nye navn.
Som veteranen Adrian Smiseth Sejersted som plutselig slo til da det gjaldt som mest sist fredag og tok bronse i super-G.
Søndag venter Norges antatt beste øvelse: slalåm for menn. Fredagens storslalåm endte med norsk nedtur, der Timon Haugan ble beste nordmann på 7. plass.
– Det er en kultur som har blitt videreført gjennom mange år, sier Kjetil André Aamodt, som er i VM som Viaplay-kommentator.
Denne vinteren har Norge stått frem som verdens beste teknikklag:
– Det er fett. Det er utrolig kult. Det er en stor alpinarv vi får lov til å videreføre, og få lov til å være en del av. Det er utrolig gøy å følge etter disse legendene, sier Atle Lie McGrath til VG.
Sist sesong var ikke så hyggelig: Aleksander Aamodt Kilde falt og skulle vise seg å bli borte veldig lenge, og Lucas Braathen sa først at han skulle legge opp, før han byttet til å konkurrere for Brasil.
Ikke før den siste rennhelgen utpå vårparten tok norske alpinherrer sin første og eneste seier i 2023/2024-sesongen.
I år har det blitt seks verdenscupseirer i slalåm/storslalåm - ved fire ulike løpere. Fredrik Møller har vunnet super-G-renn og Adrian Smiseth Sejersted tok bronse i VMs super-G-konkurranse sist fredag.
– Det viser at vi har en flyt, det viser at kulturen vår funker, og at den har funket for veldig mange
generasjoner, sier alpinsjef Claus Rysthe.
Han må le da han bedyrer at de ikke bryr seg så veldig mye om resultatene, men at ja, Timon Haugans ene seier helt på slutten av 2023/2024-sesongen var viktig.
– Det har vært så bra å kunne spørre Kilde og de andre som har vært før oss, sier Fredrik Møller, det nye fartsfantomet fra Oppdal.
I Saalbach-VM har Norge tatt herremedalje igjen. Det har Norge gjort i samtlige mesterskap (VM og OL) i 34 år nå - siden Kjetil André Aamodt startet det hele i 1991, nettopp i Saalbach. Nå er det altså 27 mesterskap på rad med norske herremedaljer.
Adrian Smiseth Sejersted har tatt den eneste herremedaljen til nå i VM 2025:
– Det er helt ellevilt, sier veteranen Rasmus Windingstad.
– Vi mistet kapteinen og en av de beste teknikkløperne med Aleks og Lucas. Og fikk litt hat fordi vi ikke vant renn i fjor. Så vant heldigvis Timon det siste rennet i hele sesongen. Så tar det åtte måneder, og så plutselig vinner vi ekstremt mye igjen, uten disse to sterke kortene som vi hadde året før.
– Det norske laget bare fortsetter å dumpe ut utøvere. Det er helt «insane», fortsetter Windingstad.
– Det har vært en fantastisk vinter da, herregud, sier fredagens overraskelsesmann i super-G, Adrian Smiseth Sejersted.
– De teknikkgutta våre er jo de beste i verden. Så har vi i fartsdisiplinene også steppet opp - med Fredrik Møller i spissen.
– Med Aleks «back in business» så kan det bli kult neste år.
– Du regner med at Kilde er tilbake da?
– Ja, det ser jo virkelig helt sånn ut. Det er bare å få skulderen under kontroll. Det hadde vært verre om det var beina. Han er jo sprek som en fole allerede.
Fredrik Møller er vinterens store gjennombruddsmann. Han sier:
– Det er utrolig greie folk på landslaget. De holder ikke igjen noen gang. De gir alle gode råd, så lenge du spør, da!
– Og de fikk sikkert tips fra generasjonene før dem igjen. Så dette er en kultur på alpinlandslaget. Det er en jobb som er gjort over veldig lang tid.
Claus Rysthe har vært alpinsjef siden 2010 og har sett dette med egne øyne.
– Ja, det er en kultur som funker.
– Så dominerende som vi er nå med så mange i slalåm og storslalåm er jeg usikker på om vi noensinne har vært, og det kunne vi jo aldri spådd, men det er altså å jobbe etter de prinsippene vi kjenner og legge til rette for utøvere og trenere som er veldig flinke folk som lærer til hverandre. Vi ser også at det under verdenscupennivået gror veldig godt i norsk alpinsport. Så jeg tror oppskriften vår er veldig god.
– Hva tenker du om det som har skjedd i vinter?
– Med Kilde og Lucas var det superstjerner som forsvant, men har vi fire ulike løpere som har vunnet teknikkrenn i verdenscupen i vinter. Se på Henrik (Kristoffersen) som virkelig har steppet opp.
Rysthe legger til:
– Samtidig tror jeg det er få som forstår hvilke innsatser som må legges ned for å få sånne resultater.
Foto: JEFF HAYNES / AFP / NTB– Hva er det som gjør at dere har blitt bedre?
– Kontinuitet. Det er det som gjelder oss. Det er god stemning. Det startet med god stemning på våren og god stemning i sommer. Og så har vi klart å ta med oss gjennom pre-season og inn i rennsesongen. Og når du får gode renn på starten av vinteren, så bidrar det til å holde god stemning i laget.
Spurt om hva uroen i laget forrige vinter handlet om, svarte McGrath:
– Det var en blanding av litt problemer vi hadde med forbundet om kontraktene, som vi har klart å løse veldig fint. Så var det veldig overraskende og sjokkerende og veldig trist at Lucas valgte å forlate laget. Det var ikke dramatiske ting og store interne konflikter, men vi driver en idrett der de minste endringer og justeringer kan utgjøre en stor forskjell. Så det var en kombinasjon av flere ting.
Sveitsisk Patrick Lang, sønn av moderne alpinsports far Serge Lang, har fulgt norsk alpinsport helt siden 1991:
– Jeg husker helt tilbake til Erik Håker, og for meg er det ingen overraskelse at det har blitt slik. De norske alpinistene har - som de amerikanske - alltid vært veldig dedikerte og uredde og kjørt på grensen. De har ikke så stort press som mellom-europeerne og har dessuten en veldig god lagfølelse, sier Lang til VG.
– Det er bygget opp en tradisjon som er veldig profesjonell - og samtidig har de det moro. Noen ganger kjører de ut, men dagen etter prøver de igjen.
English (US)