Saken oppsummert
Audun Lysbakken avslører i sin nye bok «I alle dager» interne detaljer fra regjeringsforhandlingene på Hurdalsjøen hotell.
Lysbakken ønsker å avkrefte myten om at SV ikke ville i regjering i 2021, og hevder det var politisk uenighet om viktige temaer for SV som forhindret en rødgrønn regjering.
Til tross for kritikk mot Jonas Gahr Støre fra andre hold, fremhever Lysbakken positive aspekter ved Støres ledelse og åpenhet for nytenkning.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
– Jeg liker Jonas, jeg.
Audun Lysbakken (47) kan endelig ta bladet fra munnen og snakke fritt. I sin nye bok «I alle dager» avslører han for første gang hva som skjedde bak lukkede dører på Hurdalsjøen hotell.
– Det er en myte at det var Jonas sin skyld at det aldri ble noen rødgrønn regjering i 2021. Det er helt feil. Hans lederegenskaper hadde ingenting med dette å gjøre, sier Audun Lysbakken, før han legger til:
– Det var utelukkende et politisk valg og en politisk uenighet.
Havariet
Da Jonas Gahr Støre hadde vunnet flertallet i Stortinget fra Høyre og Erna Solberg, var planen å danne en flertallsregjering med Senterpartiet og SV.
Men forsøket kollapset, SV forlot forhandlingene og Støre dannet en mindretallsregjering med bare Ap og Sp.
Den tidligere SV-lederen sier han ønsker å avlive tre myter om regjeringsforhandlingene: at SV ikke ville i regjering, at Sps strategiske spill førte SV ut av forhandlingene og at Støre som leder var for svak til å holde SV inne.
Alt dette er feil, ifølge Lysbakken.
– Det er blitt sirkulert av anonyme kilder hist og her at SV ikke ønsket å gå i regjering. Det er ikke sant. Vi var mer forberedt på å gå i regjering i 2021 enn vi var både i 2005 og 2009, sier Lysbakken.
Statsrådslisten
Så stor lyst og tro hadde SV på å gå i regjering at Lysbakken – mens han satt en sen kveldstime på Hurdal – satte seg ned og skrev liste over hvem han ville ha som SVs statsråder i regjeringen.
«Nå opplevde jeg Ap som så ivrige på å få til en trepartiregjering at jeg tenkte det kunne gå. Da gjaldt det å være forberedt» skriver Lysbakken i boken om kvelden 26. september – tre dager før partiet brøt ut av forhandlingene.
– Den listen finnes fortsatt på min PC og der forblir den, sier han i dag, men bekrefter at han selv som partileder ville gått inn som statsråd.
Den andre myten, om at Senterpartiets strategi tvang SV ut av forhandlingene, er også feil, sier Lysbakken.
– Det ville skjedd uansett. Det var kun et spørsmål om når og i hvilken rekkefølge vi skulle forhandle. Med Senterpartiets metode startet vi med de vanskeligste sakene og da ble det brudd, sier han.
Elendig avtale
Da det endelige utkastet til avtale de kunne bli enige om ble lagt på bordet fra Jonas Gahr Støre, gikk det kaldt nedover ryggen på Lysbakken.
«Utkastet til avklaringer var elendig, sett med SV-øyne. Jeg kom jo ikke til Hurdal med stormende og naiv optimisme, men var likevel svært overrasket. Jeg hadde ikke sett for meg at sonderingene kunne utvikle seg så raskt i gal retning» skriver han i boken.
Lysbakken forklarer at årsaken var at de ikke kunne finne levelige kompromisser mellom de tre partiene på tre områder som var helt avgjørende for SV:
Olje, skatt og private eieres fortjeneste av å drive velferdstjenester.
«[Det] ville videreført hovedtrekkene i den eksisterende olje- politikken, bundet oss til føringer i skattepolitikken vi mente la altfor store begrensninger på en ny regjering, og avskåret oss fra muligheten til å innføre et profittforbud i velferden» skriver han.
Skryter av Støre
Men han legger altså ikke skylden for at trepartiregjeringen aldri ble noe av på Støres ledelse av prosessen. Isteden vil han snakke pent om Aps utskjelte leder.
– Nå er det mange som har skrevet om sine negative syn på Jonas, og da har jeg lyst til å si det: Det er mange positive sider av Jonas som politisk leder som i liten grad kommer frem, sier Lysbakken, og tenker tilbake på da Støre etterfulgte Jens Stoltenberg som Arbeiderpartiets leder i 2014:
– Jeg opplevde det som litt forfriskende at det kom inn en som kunne begynne relasjonen mellom Ap og SV fra bunn av og tenke utradisjonelt om det. Hans bakgrunn har noen ganger også gjort det lettere for ham å stå sammen med SV i politiske spørsmål.
«Der andre så mistenksomt på vestkantadressen og mangelen på livslangt medlemskap i arbeiderbevegelsen, tenkte jeg at Jonas kunne representere en åpenhet og vilje til nytenkning som den rødgrønne siden ville ha godt av (...) For meg var troen på at Jonas kunne bli en samlende statsminister en helt avgjørende forutsetning for i det hele tatt å vurdere å ta partiet inn i regjering igjen» skriver Lysbakken i boken.
Arv og partiboka
Støre er oppvokst på Ris i Oslo og har arvet en stor familieformue fra sin far, Ulf Jonas Støre, og som stammer fra salget av ovnsfabrikanten Jøtul.
– Å trekke frem hans bakgrunn blir fort en hersketeknikk. Har du overklassebakgrunn, så kan du liksom ikke være på venstresiden? Vi må da være glade hvis det er formuende mennesker som vil jobbe for økt formuesskatt. Det er da «good news», tenker jeg.
– Overrasker det deg at mange ser ut til ikke å tenke sånn?
– Jeg vil ikke blande meg inn i interne diskusjoner i Ap, sier han.
Lysbakken erkjenner at forholdet til Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, ikke er like nært som til Støre, men:
– Jeg har ikke noe dårlig forhold til Trygve. Jeg stoler på ham. Men jeg har en sorg over at Senterpartiet gikk aktivt inn for å svekke og splitte den rødgrønne alliansen, særlig ved å kjøre så hardt mot klimapolitikk og folk som er opptatt av miljøet.
– Jeg er opptatt av å si det, også for å rense luften foran det som kommer. Jeg håper at det finnes en vei tilbake til et sterkere rødgrønt samarbeid, avslutter han.