Den farlige leken: Jon oppdager det andre ikke ser

– Det er viktig å skjønne alvoret, og at ingenting blir tatt lett på.

Jon beveger seg rundt på lekeplassen ved Årvolldammen i Oslo. Den gule refleksjakka lyser opp i det ellers grå regnværet en formiddag i august.

Han gjør et hopp og henger seg fast i et av klatreapparatene, mens føttene dingler i lufta.

– Jeg pleier å si at jeg leker meg gjennom livet. De fleste trekker litt på smilebåndet. Men når jeg forklarer hva jeg faktisk gjør, så skjønner de mye mer.

Jon deler arbeidstittel med bare 35 andre i landet.

Som sertifisert lekeplasskontrollør går arbeidshverdagen ut på å gjøre lekeplasser så trygge som mulig.

– Det er fantastisk å være så mye utendørs i frisk luft, og å kommunisere med barna. Det finnes ikke noe bedre, sier han og smiler bredt.

Men bak barnelatter og glede finnes et alvorlig bakteppe. Gjør ikke Jon jobben sin godt nok, kan det få de verst tenkelige konsekvenser.

Et barn kan bli alvorlig skadet, eller dø.

Flere ulykker

De siste åra har det vært flere alvorlige ulykker på lekeplasser i Norge:

I vår ble to barn på 3 og 4 år skadet og sendt til sykehus da festet på en fugleredehuske røk i en barnehage i Akershus. I ettertid viste det seg at en sikkerhetslenke ikke var festet til husken.

I fjor sommer fikk en fem år gammel jente alvorlige knusningsskader i ansiktet, etter at et basketballstativ knakk og falt på jenta. Stativet hadde ikke blitt sjekket i Åmli kommunes siste kontroll.

I 2020 kollapset et huskestativ og traff en 13 år gammel gutt i ansiktet i Farsund. Han lå tre dager i kunstig koma, og måtte sy hundre sting etter ulykken.

Etter 20 år har Jon sett det som tenkes kan av lekeplasser og -apparater.

Og av feil og avvik.

For Jon finner som oftest noe som er galt med hver lekeplass han sjekker.

Mange av feilene er små, og utgjør ikke den store faren. Men noen kan få alvorlige konsekvenser.

– Vi må være veldig hands on for å få testet utstyret godt nok.

Jon har en lang sjekkliste.

Som at lekeapparatet sitter fast, at skruene er stramme nok, og at det ikke er synlige skader eller mangler.

– Det er en omfattende undersøkelse, hvor hvert apparat har sine kontrollpunkter.

Ingen vet hvor mange barn som skades på lekeplasser i Norge. Det finnes ikke statistikk.

Det er heller ingen samlet oversikt over feil og avvik som avdekkes.

NRK har gått gjennom 416 rapporter fra kontroller av kommunale lekeplasser i Oslo.

Resultatet viser at det blir funnet en rekke feil og avvik som kan føre til fare for livsvarig skade, eller fare for barns liv:

• På fire kontroller ble det avdekket feil som kan medføre fare for barnets liv.
• På 58 kontroller ble det avdekket minst ett avvik som kan medføre fare for livsvarig skade.
• På 245 kontroller ble det funnet et eller flere avvik som kan føre til mindre alvorlig skade.

Til sammenligning ble det på 43 kontroller ikke funnet noen avvik. Kontrollene er utført i tidsrommet desember 2023 – juli 2024.

Jon forteller at det vanligste han kommer over er slitte kjettinger, eller råttent treverk.

Men det er flere farlige feller som går igjen:

Den røde sonden viser et potensielt livsfarlig hulrom for barn: Åpninger som er under ni eller over 23 centimeter gir fare for kvelning.

Steder hvor snorer fra for eksempel klær kan sette seg fast i fart, betegnes også som potensielt livsfarlig.

Hull hvor fingre kan klemmes fast kan medføre livsvarig skade, slik som måleinstrumentet avdekker på denne husken.

Slitte kjettinger på et huskestativ kan plutselig ryke. Derfor er de viktig å avdekke.

Løse fester, som her på stolpen til en fugleredehuske, kan føre til farlige situasjoner.

Vi drar fra Årvolldammen til Kirsebærlunden, en lekeplass på Tøyen som kan skilte med landets lengste lekesklie.

Den er så populær at Jon må være på plass innen klokka 08.00 om han skal ha sjans til å sjekke utstyret.

Nå er det for seint.

Flere titalls barn, fra smårollinger til skolealder, løper, rutsjer og leker. Lydnivået er høyt.

Et barn klatrer opp på et lekehus.

Fall er den vanligste måten barn og unge skader seg på, ifølge Helsedirektoratet.

Jon kontrollerer alltid at underlaget er riktig. Steiner og andre harde overflater må vekk.

Det er ikke en lek å bli lekeplasskontrollør. For å beholde sertifiseringen må Jon levere inn årlige rapporter. Hvert tredje år må han gjennom omfattende eksamener.

Det er bra, synes Jon. For det er et stort ansvar.

Et ansvar som noen ganger kan føles tyngende.

Selv om han er en av de aller mest erfarne i bransjen, kan også han bli usikker.

Han merker at han er «miljøskadd» når han er på lekeplasser med egne barn.

– Jeg må ta en ekstra titt. Det er bare sånn det er.

Selv om han og kollegaene kontrollerer de kommunale lekeplassene i Oslo med jevne mellomrom, så håper han likevel at foreldre og andre omsorgspersoner også er oppmerksomme.

– Det er bedre at de stiller spørsmål om ting én gang for mye. Kanskje skal det ikke være en kontroll der før om to måneder, og da kan det være for sent.

Det er mye som tyder på årvåkenhet blant oslofolket:

Stadig sendes det bekymringsmeldinger om lekeplasser inn til kommunen.

Flere melder om ødelagte husker, som her på Sagene.

Eller her, på en lekeplass på Grünerløkka.

Andre melder om hull ned til stålrør i hoppematter,

skruer som har løsnet,

og kjettinger med kort levetid.

Oppmerksomme

NRK møter på Emma (4) og bestemor Tove Bjørkbom i Gråbeinsletta park midt på Sagene, hvor det er flere lekeapparater.

Som bestemor er sikkerheten til lekeplasser noe Tove «absolutt tenker på»:

– Spesielt etter ulykken med en huske i en barnehage for ikke så lenge siden. Etter det har jeg passet veldig på.

Hun er også påpasselig på å se om husker har sikkerhetslenke.

– De får heller ikke bruke mange av skliene, unger sklir så fort og slår seg på rumpa og ryggen.

Også mamma Karolina og datter Aleksandra (4) er i parken.

Mor sier at det hun oftest tenker på er fallrisiko fra ulike lekeapparater.

– Små barn er ikke veldig kritiske, de kan hoppe uten å tenke på hvordan de lander. Jeg sjekker alltid hvordan underlaget er, forteller hun.

– Avvik er normalt

Jørn Cato er administrerende direktør i Skan-kontroll, og Jons øverste leder.

Han påpeker at det å finne avvik og feil ikke er uvanlig, fordi lekeplasser som blir brukt vil ha høy slitasje.

– Man kommer ikke unna det. Det som er viktig er at man oppdager det før det skjer en ulykke.

Han sier at verst tenkelige scenario er at det skjer en ulykke på en lekeplass kort tid etter at en kontrollør har vært der, og ikke oppdaget avviket.

– Det er noe som kan skje, for det er ikke alt som er like lett å oppdage med det blotte øyet.

Omfattende rutinesvikt

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) valgte nylig å undersøke lekeplasser, etter å ha mottatt «en økning av meldinger om ulykker og uønskede hendelser».

Etter å ha ført tilsyn med sikkerhetsrutinene til sju kommuner, avdekket de omfattende svakheter, ifølge rapporten fra juni i år:

• 6 av 7 hadde avvik knyttet til oppgave- og ansvarsfordeling
• 6 av 7 hadde avvik knyttet til helhetlige risikovurderinger
• 6 av 7 manglet et system for jevnlig gjennomgang av internkontrollsystemet
• 5 av 7 kjente ikke til meldeplikten

Kommunene som ble undersøkt var Moss, Tromsø, Bodø, Øygarden, Volda, Farsund og Horten.

– DSB er i dialog med kommunene som gir tilbakemelding om at de er godt i gang med lukking av avvikene, sier seksjonssjef i DSB, Mari Grande Austad, til NRK.

– Å øke kunnskapen blant de ansvarlige, vil bidra til tryggere lekeplasser og færre ulykker, sier Grande.

Hyppige kontroller

Bymiljøetaten i Oslo kommune er ansvarlig for mange av byens lekeplasser.

Presseansvarlig Monica T. Olsen sier at de har flere kontroller enn den årskontrollen som er lovpålagt gjennom lekeplassforskriften, og at dette sikrer en tett oppfølging av avvik.

– Det foretas løpende kontroller av hver lekeplass annenhver måned. Disse kontrollene utføres av en sertifisert, uavhengig ekstern kontrollør.

I tillegg gjøres jevnlige befaringer, utført av egne ansatte og driftsentreprenører.

– Er sikkerheten god nok?

– Bymiljøetaten har gode kontrollrutiner på våre lekeplasser. Så er det selvsagt slik at det kan oppstå skader og feil på lekeplasser og lekeapparater mellom våre kontroller, samt at det, som ellers i livet, ikke går an å garantere for at det ikke vil kunne skje ulykker og skader, uansett hvor hyppige kontroller og utbedringer vi utfører.

Etaten presiserer at det er flere kommunale virksomheter som forvalter lekeplasser i Oslo, og at de kun kan svare for lekeplassene som forvaltes av dem.

Jon reiser landet rundt for å sørge for at barn kan være trygge på lekeplassen.

Etter 20 år som lekeplasskontrollør, har han aldri tvilt på yrkesvalget.

– En av grunnene til at jeg gjør dette er at det er fantastisk deilig å legge seg om kvelden og vite at innsatsen mest sannsynlig fører til at et mindre barn blir skadd.

– Det gjør at jeg sover ... Som et barn.