1 month ago
38
Fornærmet i gruppevoldtektssaken:
SV krever at ny Ap-regjering holder ord og innfører samtykkelov. – De frikjente ville blitt dømt i min sak om en slik lov var på plass, tror Bertine Vågenes.
Publisert 06.02.2025 07:40 Sist oppdatert 6 minutter siden
I Hurdalsplattformen fra 2021 lovde regjeringen å fremme forslag om endring i straffeloven og få på plass samtykkelov.
Tre og et halvt år senere har lite skjedd.
– Vi har ventet i snart en hel regjeringsperiode på at regjeringen skal innføre den samtykkeloven de har lovet å komme med. Tiden er i ferd med å renne ut, og det gjør tålmodigheten til SV også, sier SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland.
En av fem kvinner opplever voldtekt i løpet av livet, halvparten før de har fylt 18 år, ifølge Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
– Dårlig og mangelfull
– Under Ap-regjeringens tiltredelsesdebatt på torsdag vil SV fremme forslag om å få på plass en samtykkelov, sier Unneland.
Kun én av hundre voldtekter fører til en straffereaksjon. Mange organisasjoner har krevd at samtykkeloven må på plass.
– Dagens voldtektsbestemmelse er for dårlig og mangelfull. Det er nok av eksempler på at det ikke er tilstrekkelig å gråte og si nei for at det skal dømmes som voldtekt.
Han sier en samtykkelov vil tette hull i lovverket.
– Og den sender et tydelig signal om verdiene vi står for i samfunnet vårt. Det påvirker også folks handlinger.
En samtykkelov innebærer at alle parter må gi klart samtykke til sex. Loven innebærer at man må være helt sikker på at den man har sex med, også har lyst på sex.
Bertine: – Endelig
– Det er på høy tid at noen tar ordentlig tak i samtykkeloven. Vi har ventet lenge på en reell samtykkelov. Nå trenger vi handling, sier Bertine Vågenes.
Bertine Vågenes er den fornærmede kvinnen i gruppevoldtektssaken fra Bergen. Hun sto første gang offentlig frem på TV 2 og fortalte sin historie.
En mann ble frifunnet og to menn dømt i tingretten, men alle tre ble frifunnet i lagmannsretten. To ble dømt til å betale henne erstatning.
Et videobevis i ankesaken bidro til frifinnelse.
– En av fem utsatt
– Som SV påpeker opplever en av fem kvinner i Norge voldtekt i løpet livet. Dette er dystre tall som virkelig viser at vi trenger en samtykkelov, mener Vågenes.
Hun sier man må plassere ansvaret hos den som utfører handlingene, og ikke hos offeret.
– Vi trenger en samtykkelov som fastslår at sex uten samtykke er voldtekt, og dermed straffbart.
Vågenes har også sine tanker om hvordan saken hennes kunne endt dersom en samtykkelov hadde vært på plass:
– Jeg tror absolutt at en samtykkelov også ville hatt en betydning i min sak. Jeg tror de ville blitt dømt, og ikke frikjent i lagmannsretten, sier Vågenes.
Hun tror en samtykkelov vil ha en sterk betydning for fremtidige saker og at en samtykkelov vil ha en positiv effekt på holdningene i samfunnet.
Vi trenger en samtykkelov som fastslår at sex uten samtykke er voldtekt, og dermed straffbart.
De tre mennene har hele tiden hevdet at de deltok i frivillig gruppesex.
Før påske
Her er forslaget SV fremmer for Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen før påsken 2025 komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i straffelovens bestemmelse om voldtekt som bygger på en «ja-betyr-ja»-modell for samtykke.»
Unneland viser til erklæringen på Hurdal, hvor regjeringen lovet at den skulle fremme «en endring i straffeloven slik at ordlyden speiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt.»
Han viser også til Arbeiderpartiets eget program: «Bekjempe voldtekt gjennom blant annet å tydeliggjøre straffeloven, slik at ordlyden gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt.»
Norge kritisert
Unneland peker på at Norge over tid har fått sterk kritikk for den nåværende straffebestemmelsen om voldtekt, blant annet av FNs kvinnekomité og Europarådets overvåkingsorgan for Norges etterlevelse av Istanbulkonvensjonen (GREVIO).
– De kom med en sterk og tydelig oppfordring til norske myndigheter om å revidere lovverket angående seksuell vold og sikre at lovverket legger vekt på nødvendigheten av et frivillig gitt samtykke, opplyser Unneland.
Han viser til at alle nordiske land som har endret sin voldtektslovgivning de senere årene (Island, Sverige, Danmark, Finland) har lagt en «bare ja er ja»-modell til grunn.
English (US)