Danmark ville stenge barn ute fra sosiale medier: Det gikk dårlig

1. januar i år innførte Danmark en endring i personvernlovgivningen: De økte aldersgrensen for å gi samtykke til bruk av persondata, fra 13 til 15 år.

Det samme forslaget har nå blitt lagt på bordet er hjemme. Målet er å få barn under 15 år vekk fra sosiale medier.

Men i Danmark har ikke lovendringen fungert etter planen. Flere av de store sosiale mediene har beholdt sin gamle aldersgrense på 13.

«Snapchat og TikTok nekter å følge ny lov», skrev den danske avisa Politiken allerede i april i år. Ifølge avisa mener de sosiale medieselskapene at lovendringen ikke gjelder for dem.

– Vi er veldig spent på hvilken effekt det vil få i Norge når det ikke har hatt særlig effekt i Danmark, sier Tobias Judin, sjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet.

Kommer ikke til å endre grensene

Bestemmelsene i personopplysningsloven er ikke en aldersgrense for sosiale medier, forklarer Judin.

– Norske lovgivere kan velge å innføre en aldersgrense hvis de ønsker det. Men det blir et eget løp, sier han.

Judin regnes som en landets fremste eksperter på personvernlovgivningen. Han forteller at land rundt i Europa har mange forskjellige aldersgrenser etter personopplysningsloven. De kan variere fra 13 til 16 år.

– Men de sosiale mediene har 13 år som aldersgrense i hele Europa. De kommer ikke til å endre det for Norge, sier Judin.

Tror det vil ha verdi

– Vi følger jo med på Danmark, men skulle vi ventet og sett på erfaringene, så kunne vi ikke agert.

Det sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) til NRK.

– Vi kan ikke konkludere med at det ikke har fungert i Danmark, sier hun

Toppe mener endringen av personopplysningsloven har selvstendig verdi.

– Det handler ikke bare om sosiale medier, men om hvordan vi kan trygge barns personvern.

– Barn i dag er ikke nok beskytta. Det gjelder personvernopplysningene deres. Og det gjelder bruk av sosiale medier, legger Toppe til.

Hun mener lovendringen har betydning, selv om selskapene ikke har fulgt den opp, i andre land.

– Det er et veldig tydelig signal fra regjering om at skal en være på sosiale medier under 15 år, så må de ha samtykke fra foreldrene, sier Toppe.

Ønsker absolutt aldersgrense

– Tror dere at de sosiale medieselskapene nå vil endre sin aldersgrense i Norge?

– Det er vanskelig for meg å garantere eller være 100 prosent sikker på det.

– Hva hvis de bare blåser i det som dere har foreslått?

– De kan ikke blåse i det. Personopplysningsregelverket vil jo gjelde. Under 15 år kan ikke et barn samtykke selv til å være på den plattformen, sier hun.

Framover vil hun nå jobbe med en absolutt aldersgrense for sosiale medier. Men det er et lengre løp.

– Vi må jobbe parallelt med ulike tiltak, og dette er jo det første vi gjør. Jeg er overbevist om at det har en verdi i seg selv, sier Toppe.

YouTube ba om samtykke

NRK har vært i kontakt med Meta, som eier Facebook og Instagram. De ønsker ikke å kommentere saken. Til Politiken har både TikTok og Snapchat opplyst at de behandler data i overensstemmelse med GDPR, den europeiske personvernloven.

Google derimot, har valgt å følge intensjonen fra de danske lovgiverne. Etter at loven ble innført 1. januar i år har Google bedt om foreldrenes samtykke for at barn skal få beholde sin Youtube-kanal.

– Hvis Danmark sier at det er loven, så er det jo det vi gjør, sier Christine Sørensen, politisk sjef for Google i Norden, til den danske avisa.

Tror ikke loven vil virke

– Det regjeringen nå har foreslått, det tror jeg ikke vil ha noen effekt. Det er ikke veien å gå, sier Kaja Hegg, spesialrådgiver i Redd Barna til NRK.

– Jeg oppfatter det nærmest mer som et politisk signal enn som et tiltak som reelt vil bidra, sier hun.

Hegg karakteriserer lovforslaget fra Regjeringen som «uferdig arbeid», og mener det ikke treffer på at barn bruker sosiale medier når de ikke har alder og modenhet til å bruke det.

– Utgangspunktet for en aldersgrense må være at vi skal beskytte barn mot skadelig innhold og teknologi som er skadelig for barn. Hvis vi skal bruke persondata som utgangspunkt, så vil ikke det være virkningsfullt før vi får teknologi for å verifisere alder, sier Hegg.

– Men det er klart, politiske signaler betyr jo noe, legger hun til.

Håper på teknisk løsning

Redd Barna håper nå på en teknisk løsning som kan sørge for at aldersgrenser overholdes, men samtidig ivaretar folks personvern.

– Vi utelukker ikke at det finnes sånne løsninger på sikt. Det må være på plass for at man reelt sett skal kunne begrense at vanlige ungdom eller barn skal være på sosiale medier, sier hun.

Kjersti Toppe tror uansett at debatten har hatt en effekt:

– Mitt inntrykk er at budskapet har nådd ut, og det er nå mange flere som diskuterer 15-års aldersgrense. Inkludert ungdommer selv. En økt bevissthet om dette er bra, sier barne- og familieministeren til NRK.