Borgarting: «Åpenbart støtende» å innvilge gjeldsordning for voldsdømt

Mannen ble i Nedre Romerike tingrett dømt til fire og et halvt års fengsel, for grov mishandling i nære relasjoner gjennom 15 år. Straffedommen falt i 2014, og etter at dommen var ferdig sonet i 2018, ble mannen uføretrygdet.

De fornærmede, som var ektefelle og barn, ble tilkjent oppreisning. Denne ble utbetalt av Kontoret for voldsoffererstatning, som deretter har søkt regress fra domfelte. Statens regresskrav mot den domfelte mannen er i dag på over 400.000 kroner.

Ettersom den nå uføre mannen verken har eller vil få noen mulighet til å betjene denne gjelden, søkte han i fjor namsmannen om åpning av gjeldsforhandling. Spørsmålet domstolene nå har tatt stilling til, er dermed blitt om systemet åpner for gjeldsforhandling for denne type krav.

Nektet i Høyesterett

Namsmannen avslo søknaden, og i sommer kom Borgarting lagmannsrett til samme konklusjon. Dette anket mannen videre til Høyesterett, og sist uke besluttet ankeutvalget å nekte saken fremmet. Borgartings avgjørelse er dermed rettskraftig, og der gjør retten en omfattende drøftelse av hva som skal til for å nekte gjeldsforhandling i en sak som dette.

Lagmannsretten skriver at «hensynet til As livssituasjon, hans økonomiske rehabilitering og resosialisering taler i retning av at han bør gis en sjanse til å oppnå gjeldsordning». Retten peker også på at de fornærmede i saken har fått utbetalt pengene, og at det derfor kun er staten som er kreditor. Retten skriver:

«Hensynet til fordringshaveren taler dermed ikke mot at det åpnes gjeldsforhandling i like sterk grad som dersom fordringshaveren hadde vært en av de fornærmede i straffesaken. På den annen side tilsier den omstendighet at gjelden er stiftet som følge av en grov straffbar handling, og at voldsoffererstatningsordningen kun er ment som en hjelp for ofrene for vold, at dette momentet klart ikke kan tillegges vekt i As favør.»

Kun i sjeldne unntakstilfeller

Ifølge gjeldsordningsloven skal gjeldsforhandling nektes dersom det «åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig». Forarbeidene la imidlertid til grunn at det at gjelden er knyttet til straffbare handlinger ikke «ikke bør utgjøre et absolutt hinder for gjeldsordning», særlig dersom kravet er gammelt.

Borgarting mener de straffbare forholdenes art i denne saken «taler med tyngde for at åpning av gjeldsforhandling vil være støtende». 

«I namsmannens vedtak av 29. januar 2024, der As søknad om åpning av gjeldsforhandling ble avslått, fremgår det at A ut fra hans nåværende inntektssituasjon, når inntekter sammenholdes med boutgifter og dekning av utgifter til livsopphold, har et budsjettert månedlig underskudd på 1.884 kroner, slik at det ved en gjeldsordning ikke vil være midler til dekning av straffegjelden. (...) I henhold til forarbeidene skal nedsettelse av slik gjeld knyttet til voldsforbrytelser bare kunne gjøres "i helt sjeldne unntakstilfeller". I As tilfelle vil det ikke ha betydning for dekningsmuligheten at det er adgang til å fastsette en lengre gjeldsordningsperiode enn fem år, ettersom det under gjeldsordningen uansett ikke vil være midler til dekning av straffegjelden.»

Klart støtende

I den samlede vurderingen legger lagmannsretten stor vekt på at nesten hele mannens gjeld, 94 prosent, gjelder kravet om oppreisningserstatning etter mishandlingen. 

«Selv om hensynet til As livssituasjon og tidsforløpet kan tale i motsatt retning, kan lagmannsretten ikke se at det vil være grunnlag for å fastsette en gjeldsordning for A som oppfyller gjeldsordningsloven § 4-8 første ledd bokstav h om betjening av straffegjeld, når hans økonomiske situasjon tilsier at det ved en gjeldsordning ikke vil være midler til dekning av straffegjelden eller deler av denne. I alle tilfelle vil det være klart støtende å stadfeste en slik gjeldsordning, jf. § 5-4 første ledd bokstav a.

Selv om det gjelder en strengere norm for stadfestelse av gjeldsordning enn ved åpning av gjeldsforhandling, mener lagmannsretten at det samlet sett «åpenbart vil virke støtende at det åpnes gjeldsforhandling for A».

Mannen var selvprosederende, og Borgartings nå rettskraftige kjennelse finner du her.