Nå starter forhandlingene – slik vil SV øke justisbudsjettet

En drøy måned er gått siden regjeringens la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Innen jul skal det vedtas i Stortinget, men for å få til det må mindretallsregjeringen som vanlig ha med seg støttepartiet SV.

Les: Rettshjelp, påtale og domstolsreversering – her er statsbudsjettet for rettspleien

Det er grunnlaget for det som i denne stortingsperioden har vært den årlige tradisjonen med budsjettforhandlinger mellom SV på den ene siden, og AP/Sp på den andre. De tre foregående rundene har alle endt med økninger for rettspleien, og SV har som mål å få til det i år også.

Det fremkommer av partiets alternative statsbudsjett, som ble fremlagt torsdag.

Hovedpoengene

Her trekker SV frem følgende hovedsatsinger:

• 100 millioner ekstra til å oppjustere inntektsgrensen for fri rettshjelp, slik at 40 prosent av befolkningen er dekket
• 30 millioner ekstra til å øke salærsatsene og endre stykkprisforskriften. Sistnevnte for å øke timetallet i blant annet asylsaker
• 27 millioner i økte tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak, som blant annet Jussbuss, Gatejuristen, JURK og NOAS. SV ønsker også å øremerke støtte til å prøve prinsipielle utlendingssaker for domstolene.
• 60 millioner til flere dømmende årsverk i domstolene. Dette inkluderer 17 ekstra årsverk til hurtigdomstolprosjektet for unge.
• 160 millioner ekstra til kriminalomsorgen.
• 22 millioner i økte tilskudd til frivillige organisasjoner som jobber med velferd for innsatte og løslatte

I regjeringens budsjettforslag er det lagt opp til at salærsatsen skal økes økes med 50 kroner, fra 1265 kroner til 1315 kroner. Dette følger ordlyden i den avtalen som førte til at advokataksjonen ble avsluttet i sommer. Hvor mye mer den vil øke om SV skulle få gjennomslag, gjenstår å se.

Kutter politipenger

– Akkurat hvordan det vil slå ut er noe vi ikke får svar på fra departementet. Men det er et tydelig signal fra SV om at om vi får bestemme, så styrkes rettssikkerheten. Innholdet i stykkprisforskriften er etter mitt syn en underkommunisert problemstilling, og det mener jeg er neste kamp, sier Andreas Sjalg Unneland, som er justispolitisk talsperson i SV.

– Det kan se ut som dere har mer penger å bruke enn hva regjeringen har?

– I vårt budsjettforslag ligger det en skatteøkning. Men vi omprioriterer også innenfor justisfeltet. Regjeringen har lagt mange milliarder på bordet til politiet, men det har ikke vært tilsvarende påplusninger til påtalemyndigheten. Dermed kan det oppstå flaskehalser. Domstolene er heller ikke rustet for økt saksmengde, og kriminalomsorgen står i knestående. Vi ser blant annet at isolasjonstallene begynt å øke igjen i fengslene. Så vi vil gi mer til justis, blant annet gjennom omprioritering, sier Unneland.

Av SVs forslag fremkommer det at partiet vil gi 350 millioner kroner mindre til politiet enn hva regjeringen har foreslått. Regjeringens forslag er 24 milliarder kroner, en økning på 2,8 milliarder.

– Det er også viktig at satsingen på hurtigdomstoler finansieres skikkelig. Ellers betyr ordningen at vanlige saker må vente lenger. Det mener vi ikke er en god løsning, sier Unneland.

Håper på SV

Direktør i Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke sier DA håper det vil bli midler til å gjør hurtigsatsingen landsdekkende.

– Vi er glade for Regjeringens forslag om hurtigspor i Oslo. Det er viktig, for hovedstaden er kraftig overrepresentert med tanke på saker med tiltalte under 18 år. Men vi håper Stortinget slutter seg til SVs forslag også, for 75 prosent av disse sakene havner i en annen tingrett enn Oslo, sier Urke.

Domstolene får et kraftig hopp i budsjettet neste år, opp seks prosent, men 50 millioner er øremerket til å reversere domstolsreformen. 90 millioner er satt av til IT-utvikling samt lyd & bilde i flere rettssaler, og 11 millioner er tenkt brukt til hurtigspor for mindreårige i Oslo.

– Dersom SV får gjennomslag for sitt forslag, unngår vi at domstolene blir en propp i systemet. Det er viktig å se hele straffesakskjeden sammen, sier Urke.