Bhatti: Facebook-post om homofili gjaldt ikke Norge

Akkurat nå

Tårene begynte å trille da Arfan Bhatti onsdag fortalte om sin avdøde sønn fra vitneboksen. Torsdag fortsetter han sin frie forklaring.

Arfan Bhatti varslet en lang forklaring da dommer Kim Heger tirsdag spurte om han kommer til å forklare seg. Nå er Bhatti i vitneboksen. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

– Det er første gang jeg snakker om dette, sa en tydelig preget Bhatti fra vitneboksen onsdag.

Da hadde han nettopp fortalt om sin to år gamle sønn som ble drept i Syria. Bhatti var i en kort periode gift med Aisha Kausar. Paret fikk en sønn som Kausar tok med seg til Syria. Kausar er også siktet i den pågående saken, men befinner seg fremdeles i Syria.

Torsdag er Bhatti tilbake i vitneboksen for å fortelle om sitt forhold til terrordømte Zaniar Matapour. Det var Matapour som løsnet skuddene natt til 25. juni 2022. Bhatti er tiltalt for medvirkning til terror.

Zaniar Matapour ble i fjor dømt til forvaring i 30 år. Foto: Lise Åserud, NTB

Onsdag sa Bhatti at han hadde minimal kontakt med Matapour før barna deres begynte i samme barnehage i 2020. I tillegg var de to naboer på Grønland.

Feiret id med Matapour

– Da barna våre begynte i samme barnehage, gjenopptok vi kontakten, sier Bhatti torsdag.

I perioden frem til Bhatti reiste til Pakistan i juni 2022, møttes de ofte. De feiret id sammen og tilbrakte tid sammen under fastemåneden ramadan. Bhatti forteller videre at mye av kontakten handlet om Matapours barnefordelingssak.

– Det var aldri snakk om «ekstreme ting». Det var bare en gang i 2021 eller 2022 da barna i barnehagen skulle ha seksualundervisning. Da diskuterte vi dette. Homofili har ikke vært emne mellom oss. Ingenting annet tilsier at vi har drevet med ulovlig aktivitet, sier Bhatti.

Videre forteller Bhatti om chattegruppen «Matglede og kvalitetstid» der Bhatti, Matapour og to andre personer var medlemmer.

– Vi diskuterte ikke homofili der. I juni 2022 delte jeg tre lenker om homofili der. Det er det eneste. Dette var et samfunnsaktuelt tema som jeg delte tre meldinger om, sier 48-åringen.

La ut post på Facebook om homofili

I begynnelsen av juni reiste Bhatti og hans tre barn på en «lang» ferie til Pakistan.

– Matapour ønsket ikke at jeg skulle reise fordi han var i en prosess med barnevernssaken. Jeg var med ham på flere møter i forbindelse med barnevernssaken.

Få dager etter at Bhatti ankom Pakistan, engasjerte han seg i en post om homofili på Facebook. Han diskuterte temaet med andre muslimer. Denne Facebook-posten ble omtalt i flere medier.

– Mitt standpunkt er at der det er sharialov, er homofil forbudt. Det er dødsstraff for homofili i disse stedene. Det var ikke dødstrusler mot homofile. Hensikten var nettopp å fortelle hva islam sier om homofili og hva som gjelder i land med sharia. Dette hadde ingenting med homofili i Norge å gjøre. Det var ikke slik media fremstilte det, sier Bhatti.

– Denne posten så dårlig ut etter angrepet 25. juni, legger han til.

Prøvde å videresende til IS

– Jeg har ingen anelse om angrepet før dagen etter. Jeg er hjemme med barna mine og sover. Jeg våkner av meldinger på telefonen min: «Se på nyheter». Jeg ser på nyhetene, forteller Bhatti.

Han ser raskt at den pågrepne er Matapour.

– Jeg hadde en annen telefon. Da jeg sjekket den, lå det en lydfil fra Matapour. Jeg sendte Matapour en melding: «Gi lyd fra deg».

Bhatti forsto etter hvert at det var Matapour som var pågrepet. Lydfilen var troskapsed som Matapour hadde sendt. Bhatti sier nå at han oppfattet det slik at denne lydfilen skulle videresendes til IS.

– Årsaken til det er at jeg var en nær venn av ham. Derfor tror jeg at han sendte den til meg. Jeg prøvde å sende den videre til IS.

– Da jeg så lydfilen,gjorde jeg noe som jeg nå vil si var et dårlig valg. Jeg oppretter en kontakt med noen som jeg trodde kunne sett meg i kontakt med IS, sier Bhatti.

På spørsmål fra dommer Kim Heger svarer Bhatti at personen som omtales som «noen», er en person Bhatti kjenner godt. Bhatti fikk kontakt med en person som angivelig skulle være medlem i IS.

Personen som Bhatti trodde var et IS-medlem, viste seg å være en agent i E-tjenesten.

– Jeg fikk melding fra «IS» og sendte «bayah» (troskapseden) til «IS», sier Bhatti.

Vil ikke svare på aktoratets spørsmål

Bhatti sier også at han ikke kommer til å svare på spørsmål fra aktoratet, men vil svare på spørsmål fra alle andre aktører i retten, som dommere og bistandsadvokater. Dette fordi Bhatti mener at påtalemyndigheten har et fastlåst syn på saken.