1 month ago
20
I fjor begynte plutselig tre og et halvt år gamle Clara å forandre seg.
– Hun pleide å være en veldig tøff jente, som trengte lite oppfølging. Hun var også veldig sosial og oppsøkte andre, sier mamma Helene Straith.
Clara hadde gått i barnehagen i ett år og trivdes. Så ville hun plutselig ikke være der mer.
– Da jeg leverte henne i barnehagen, ropte hun: «Mamma, ikke gå fra meg, jeg er alene». Den beskjeden skjærer langt inn i hjertet, sier Straith.
Men både hun og mannen Tormod er i full jobb, så de har ikke noe valg.
– Det å skulle skrelle av seg et barn som er kjempelei seg for at du må på jobben, er ingen god følelse. Da begynner man å lure på hva i all verden man egentlig driver med.
Er utrygg
Det er fredag ettermiddag, og det bøtter ned utenfor barnehagen i Sandvika i Bærum kommune.
– Hvorfor må vi rett hjem? spør likevel Clara litt snurt.
Hun er glad for å bli hentet og glad for at det er helg, men misfornøyd med at de må rett hjem på grunn av været.
Hjemme i det tørre huset tar hun plass i sofaen, klistret inntil mamma.
Straith forteller at datteren knapt vil bli igjen alene i stua lenger, når hun går ut på kjøkkenet.
– Hun har blitt mer reservert og avhengig av å være tett på.
Moren er overbevist om at hun vet hvorfor datteren har blitt mer utrygg.
– Endringen skjedde samtidig som barnehagen stod i utfordringer med mye sykdom, få faste ansatte og mye vikarbruk. Barnehagen har blitt til noe skummelt og uforutsigbart, i stedet for hyggelig og trygt slik det var.
Straith mener verken de ansatte eller barnehagen har skylden.
– De ansatte er fantastiske og gjør så godt de kan, og det skal sies at vi aldri ville valgt en annen barnehage. Men med de ressursene som er nå, går det ikke rundt. Det er vi heller ikke alene om å oppleve.
– Farlig
Nå har foreldre fra hele Norge gått sammen om å rope varsku om det de mener tidvis er farlig bemanning i barnehagene.
Foreldreopprøret har lansert en rekke krav til politikerne, men også samlet inn titalls historier om hvordan barna faktisk har det.
En mamma skriver at hun gjentatte ganger har hentet sønnen med full bæsjebleie. Til slutt fikk han et åpent sår i rumpa siden det hadde skjedd så ofte, ifølge moren.
En annen skriver om da hun fant datteren sin liggende alene, gråtende ved porten, da hun skulle hente. Ifølge henne kunne ingen av de ansatte svare på hva som hadde skjedd eller hvor lenge datteren hadde ligget der.
Historiene ryster kunnskapsministeren, som har ansvaret for barnehagene.
– Historiene som kommer frem er svært bekymringsfulle og dette er noe jeg tar på alvor. Det er veldig bra at foreldrene sier ifra, for det er helt soleklart: Slike forhold skal vi ikke ha i norske barnehager, sier Kari Nessa Nordtun til TV 2.
At barnehagene mangler ansatte, er ingen ny utfordring, men ifølge Straith har situasjonen aldri vært mer prekær.
– Barna er jo det kjæreste vi har. Det å ikke kunne være sikker på hvilken hverdag de får, er helt grusomt, sier hun, som også er en av initiativtakerne bak opprøret.
– En illusjon
Bemanningsnormen for barnehager stiller krav om at barnehagen har minst én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år.
99 prosent av barnehagene oppfylte kravet i 2023, ifølge Utdanningsdirektoratet.
– Hvorfor er ikke det godt nok, når bemanningen er i henhold til norsk lov?
– Bemanningsnormen er en illusjon, og den gjelder ikke for hele åpningstiden. Vi trenger bedre grunnbemanning, en bemanningsnorm som dekker hele åpningstiden og som er fullfinansiert, sier Straith.
– Forventer dere som foreldre for mye av barnehagene og de ansatte?
– Kan man egentlig forvente for mye på vegne av barna sine?
Straith forteller at hun har levert i barnehagen når én ansatt har hatt ansvar for atten barn alene den første timen. Andre ganger har ikke datteren hennes kunnet være utendørs over lengre perioder siden det er for få på jobb.
– Når staten legger opp til et system der begge foreldre må jobbe for å få livet til å gå rundt, og barna må være i barnehagen, så synes jeg også at de må sørge for at barna våre er trygge og ivaretatt.
Foreldreopprørets krav for en bedre barnehagehverdag
1. Bemanningsnormen
må gjelde per avdeling, og innfris hele barnehagens åpningstid.
2. Bemanningsnormen må fullfinansieres.
3. Det skal alltid være minst to ansatte til stede per avdeling.
4. Det må lovfestes at barnehagen/avdelingen skal stenge for dagen dersom bemanningen ikke er tilstrekkelig.
5. Grunnbemanningen må økes. Det må være minst to ansatte per fem barn under tre år, og minst en ansatt per fem barn over tre år.
6. Pedagognormen må økes. Det må være minst en barnehagelærer per fem barn under tre år, og minst en barnehagelærer per 10 barn over tre år.
7. Lokalt foreldreutvalg (FUB) må lovfestes, og leder i FUB lokalt skal være medlem i hovedutvalget for oppvekst i kommunen.
8. Alle foreldre må ha lovfestet rett til fri minst tre dager for barnehagetilvenning.
Kilde: Foreldreopprøret
Ansatte orker ikke mer
Det er ikke bare foreldrene som fortviler over bemanningen i barnehagene.
– De som jobber i barnehagene, har lenge ropt om at de er for få folk, men det er som å rope til en vegg. Dette er en varslet krise, sier Berit Elisabeth Høiby Tevik, leder av Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo.
Hun viser til at bemanningsnormen skal være en minimumsnorm, men at den i realiteten praktiseres som en maksimumsnorm.
– De ansatte forteller at de er slitne. De føler på dårlig samvittighet for at de ikke har tid til å gi barna god nok oppfølging. Sykefraværet er høyt. Mange har sluttet fordi de ikke orker mer og mange flere vurderer det, sier Tevik.
Nå mener hun sektoren er overmoden for å bli hørt med handling, ikke bare ord og tomme løfter.
– Jeg vet at det koster penger å bemanne opp, men nå må vi faktisk begynne å vektlegge konsekvensene dette får for barna, de ansatte, foreldrene og samfunnet.
Får støtte av forsker
May Britt Drugli, professor i pedagogikk ved RKBU ved NTNU. Hun har forsket på barnehager i mange år og deler foreldre og ansattes bekymring.
– Det er en kjensgjerning at barnehagekvaliteten varierer i for stor grad, og som forelder har du liten mulighet til å undersøke hvordan kvaliteten er i den barnehagen barnet ditt skal gå i.
Bemanningssituasjonen er et av de største problemene, sier hun.
– Det burde vært en mye større diskusjon. Det er mange situasjoner på morgenen og ettermiddagen hvor det er altfor mange barn per voksen.
Samtidig ønsker Drugli å understreke at det ikke er noen forskning som tilsier at det er skadelig for barn å være i barnehage.
– Svært bekymringsfulle
Kunnskapsminister Nessa Nordtun har selv barn i barnehage og sier hun kjenner godt til utfordringene rundt bemanning.
– Det er helt grunnleggende med kompetente og mange nok ansatte på jobb for å kunne ivareta barnas behov for trygghet, omsorg, lek, læring og danning, sier hun.
Kunnskapsministeren hadde ikke hatt anledning til å stille til intervju i helgen, men har gitt TV 2 en skriftlig kommentar til opprøret.
Nessa Nordtun viser til at regjeringen har tatt grep for å styrke bemanningen i barnehagene:
- I år får 14 av de største kommunene 205 millioner kroner ekstra for å øke bemanningen i levekårsutsatte områder.
- I tillegg mener hun at 250 millioner kroner i kommunenes økning i frie inntekter i 2025 er ment for barnehagene.
Kunnskapsministeren sier at hun ser alvorlig på situasjonen, men mener det er kommunene og barnehageeierne som har ansvar for at det er nok ansatte på jobb.
Hun viser til at barnehageloven stiller et overordnet krav om at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.
– Kravet gjelder hele åpningstiden, også ved sykdom og annet fravær. Det kommer en veileder som kan hjelpe barnehagene med å få til dette.
– Gruet meg veldig
I begynnelsen av august vokste klumpen i magen til Straith seg større. Da måtte hun også levere Sander (1) i barnehagen for første gang.
– Jeg gruet meg veldig siden jeg visste hvilken hverdag han kom til å møte, sier hun.
I fjor høst ble forslag til endringer i barnehageloven sendt på høring. Formålet var å finne fremtidig organisering og finansiering av sektoren, men endringene ble møtt med massiv kritikk.
På mandag starter et samlet storting arbeidet med å få til et barnehageforlik.
Samme dag skal Straith og de andre bak «Foreldreopprøret 2.0.» overrekke kravene sine til Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for Ap på Stortinget.
– Vi håper at den kampen vi kjemper nå, vil gjøre en forskjell, og at vi kan skape en bedre hverdag for barna våre og de som kommer, sier Straith.
English (US)