Barne- og ungdomspsykiater om ADHD: – Medisineringen har sklidd ut

1 month ago 16

Kortversjonen

Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD-medisinering av barn har gått for langt.
Antall barn som får ADHD-medisiner har økt fra 18 255 i 2014 til 30 224 i 2023.
Sandven frykter at barn som sliter på skolen blir feildiagnostisert som syke.
Folkehelseinstituttet er uenige, men erkjenner økt diagnostisering, særlig blant jenter.

Hun er overlege og barne- og ungdomspsykiater. Sandven skriver selv ut ADHD-medisin til barn og unge.

Sammen med fire kolleger gikk hun nylig ut med en kronikk i Aftenposten der hovedbudskapet var at bruken av ADHD-medisin blant barn og unge – har sklidd helt ut.

Bakteppet er en økning i bruken av ADHD-medisin blant barn og unge.

Ifølge FHI-tall tilsendt VG fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP), har det vært en betydelig økning:

I 2014 fikk 18 255 gutter og jenter i aldersgruppen 0–19 år minst ett sentralstimulerende legemiddel. Dette er legemidler som brukes til behandling av ADHD.

Tallet for 2023 er 30 224.

For jentene er økningen fra 5337 i 2014, mens den er på 11 162 i 2023.
For guttene er økningen fra 12 918 i 2014, mot 19 062 i 2023.

Krevende oppfølging

Sandven mener utgangspunktet ofte er at fem- og seksåringer møter en skolehverdag de ikke er modne for.

Og de reagerer med uro, impulsivitet og uoppmerksomhet når de kjeder seg eller ikke mestrer.

– De blir plassert i klasser med nesten 30 andre barn. Vi kan ikke vente at en enkelt lærer har ressurser og kapasitet til å ha fokus på undervisning, samtidig som de skal ivareta og hjelpe barna som strever mer enn andre, sier hun til VG og legger til:

– Stadig flere av disse barna henvises til BUP, og hos oss blir de pasienter. Så fortsetter de med den samme læreren i det samme klasserommet, men med en kjemisk påvirkning i hjernen i stedet.

ADHD regnes som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse med konsentrasjonssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet som medfører vansker i for eksempel skolen.

Barne- og ungdomspsykiaterne med Sandven i spissen, mener ADHD-diagnosen brukes på for mange barn og unge i Norge.

– Ved at så mange inkluderes under ADHD-paraplyen, er vi i ferd med å se et helsevesen under et så høyt press at det er i ferd med å knele. Men også at vi ikke har ressurser nok eller kapasitet nok til å hjelpe dem som trenger oss mest. Da er vi like langt. Da klarer vi ikke å hindre de alvorligste «utfallene» av ADHD-kriminalitet, vold, rus og utenforskap, sier Henriette Kirkaune Sandven til VG.

Forventning om medisinering

– Hvorfor mener dere medisineringen av ADHD har sklidd helt ut?

– Som overlege i en travel BUP, opplever jeg at medisineringen har sklidd ut. Når barnet først kommer til meg, er diagnosen satt og forventningen om medisinering til stede. De kommer ikke til meg fordi livet er problemfritt. Tvert imot. Noe har blitt vanskelig, og aller oftest er det skolen. Så sitter jeg på en mulighet for å skrive en resept på ADHD-medisin, som jeg i alle fall på kort sikt vet kan hjelpe, innleder Sandven.

Hun fortsetter:

– Det er en enklere vei i behandlingen enn å se på årsakene til at det enkelte barn strever og kan hjelpes. Jeg råder heller ikke over skolens ressurser. Men har en plikt til å hjelpe. Da ender det oftest opp med at jeg skriver den resepten, svarer Sandven.

Hun er oppriktig fortvilet over at hun sender stadig flere ut av kontoret med en resept i hånden.

– Forpliktet til å si ifra

– Innerst inne vet jeg at det handler om et samfunnsproblem. Jeg føler jeg er forpliktet til å si ifra om det jeg erfarer. Hvis vi fortsetter som nå, vil stadig flere barn som ikke fikser skolen, bli definert som syke, advarer overlegen.

Hun minner om at når diagnosen stilles i oppveksten, så skal de unge i utgangspunktet leve med den livet ut.

Med andre ord: Et stempel de får satt mens de skal utvikle seg og bygge identitet, formulerer psykiateren.

– Noen mener det er bra at flere barn og unge med ADHD får adekvat hjelp med denne medisinbruken. Har ikke disse et poeng?

– Slik situasjonen er nå, opplever jeg at det er vanskelig å begrense medisinbruken når barnet først er henvist til oss og har fått diagnosen. Hovedårsaken til mitt engasjement er å løfte problemstillingen opp på gruppenivå. Hvis våre erfaringer fra innsiden av BUP når ut til flere, så vil kanskje flere søke andre løsninger enn diagnostisering og medisinering. Og det aller, aller beste hadde jo vært om makthaverne kom på banen med en massiv satsing på norsk skole, etterlyser Sandven.

«Alle skal få»

Gjennom hennes fagbriller synes hun leger kan sette av mer tid til å informere og drøfte medisinsk behandling med familiene som kommer til dem.

– Jeg hadde definitivt ønsket meg en større enighet blant oss leger når det gjelder hvem som skal tilbys behandling med medisiner. Vi har endt opp med at «alle skal få».

Heidi Aase

Avdelingsdirektør for barns helse og utvikling i Folkehelseinstituttet (FHI)

Avdelingsdirektør Heidi Aase i Folkehelseinstituttet (FHI) har lest Henriette Kirkaune Sandven og psykiater-kollegenes kronikk om ADHD-medisineringen.

Hun har i flere år forsket på ADHD blant barn og unge. Aase peker på at en del av den økte bruken av medisinering av unge med ADHD -retter seg mot jenter.

– Vi vet ikke hvorfor forekomsten av ADHD øker. Mye av økningen ser vi hos jenter i tenårene og blant unge kvinner. I fagmiljøene antar man at disse tilfellene oppdages nå fordi oppmerksomheten om ADHD hos jenter og kvinner har økt. Lenge var dette en «guttediagnose», og jenter med symptomer gikk under radaren, skriver Aase i en e-post til VG.

Samtidig øker diagnostisering og medisinering også blant gutter de senere årene.

– Noen klinikere hevder at flere med disse problemene blir fanget opp på grunn av økt kompetanse i fagmiljøene, og at det er bra at de som trenger det får behandling. Andre er kritiske til økt bruk av diagnosen og dertil økt medisinering, oppsummerer Aase.

Hun registrerte at gruppen yngre mennesker med ADHD hadde det spesielt tøft – og økte med hjemmeskole og isolasjon i pandemiårene.

Men hun er ikke enig i at medisineringen av ADHD har sklidd ut.

– Det er ikke grunnlag for å konkludere med dette. Samtidig er det viktig å vite at vi gir medisiner til dem som trenger det. Legene i denne kronikken skriver også ut medisiner. Vi får jo anta at de gjør grundige vurderinger før de gjør det. De har rett i at det i for liten grad prøves ut alternative tiltak før medisiner forskrives, vurderer Aase i FHI.

Symptomene på ADHD gir seg gjerne til kjenne tidlig i barneårene og vedvarer ofte inn i ungdomsalderen og voksenlivet. I voksen alder har gruppen økt risiko for antisosial adferd, kriminalitet og avhengighet av rusmidler.

I Norge antas det at tre til fem prosent av barn i skolealder har forstyrrelser i tråd med kriteriene for ADHD. Fortsatt får flere gutter diagnosen enn jenter.

Aase i FHI er avdelingsdirektør for barns helse og utvikling. Hun nyanserer bildet av mennesker med ADHD-diagnose:

– De som har ADHD bør få adekvat hjelp. Men dette er ikke nødvendigvis alltid medisin. Retningslinjene fra Helsedirektoratet sier at andre tiltak skal prøves først. Det er stor forskjell på hvor plaget de ulike pasientene med ADHD er, og noen vil absolutt trenge medisiner mens andre vil trenge mer psykososial hjelp og kunnskap om diagnosen.

Tallene for alle kjønn og alle aldre

Det er også en stor økning blant pasienter i alle aldre og kjønn som har fått utlevert ulike sentralstimulerende legemidler etter resept.
34 366 fikk slike medisiner på resept i 2014, mens 95 726 fikk det i 2023.

Kilde: Direktoratet for medisinske produkter

Nødvendig

Også psykiatere i Norsk psykiatrisk forening understreker at ADHD-medisin er helt nødvendig for mange.

Lars Lien

Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor ved Høgskolen Innlandet

– Vi mener ADHD-pasienter skal behandles ut fra sine individuelle behov med en tverrfaglig tilnærming, og at medikamentell behandling skal iverksettes, følges opp grundig og gjennomføres sammen med andre tiltak, skriver leder Lars Lien og styremedlemmene Solveig Klæbo Reitan og Shahram Shaygani i Norsk psykiatrisk forening i Aftenposten onsdag.

De påpeker også at det er viktig med årvåkenhet mot misbruk av medisinene, men at plikten til å hjelpe mennesker trumfer alt.