Barack Obama tror på «Yes, we can»

Da Barack Obama fikk taletid på Demokratenes landsmøte i Boston i 2004, visste de færreste hvem han var.

Amerikanske senatorer er stort sett mest kjent i delstaten de er valgt fra. Obama var også kun senator i delstatskongressen i Illinois, der årets landsmøteby Chicago ligger.

Men Obama gjorde en braktale i Boston, og partiet oppdaget et talent.

Allerede da spurte mange om den unge politikeren var mannen som kunne bli USAs første fargede president.

Han ble først senator i Kongressen. Så etter en lang og hard nominasjonskamp mot senatorkollega og tidligere førstedame Hillary Clinton, ble han Demokratenes presidentkandidat i 2008.

Valget ville uansett endt historisk: den første afroamerikanske presidentkandidaten eller den første kvinnelige presidentkandidaten fra ett av de to store partiene i USA.

Og i november samme år ble mannen med hvit mor og svart far valgt til USAs første fargede president.

Millioner av amerikanere øynet håp og endring, entusiasmen ble båret frem slagordene «Yes, we can» og «Change».

I natt er det ventet at han ta opp igjen det gamle slagordet.

Det siste glasstaket?

Det demokratiske partiet håper på nytt å knuse et glasstak i det amerikanske samfunnet.

Hillary Clinton har vært nær ved å gjøre det. Hun endte som utenriksminister for Obama, mens utenriksveteranen Joe Biden ble visepresident.

Da Clinton åtte år senere, med sterk støtte fra Obama, skulle forsøke å skrive mer historie på vegne av partiet og bli landets første kvinnelige president, gikk det galt. Forretningsmannen og republikaneren Donald Trump vant.

Da veteranen Joe Biden seiret mot Trump i november 2020, kunne han oppfylle valgløftet om å bryte nok en barriere for USAs kvinner.

Og Kamala Harris, som var senator fra California, ble historisk. Hun ble første kvinnelige visepresident og første fargede visepresident.

Etter at Biden valgte å levere stafettpinnen i valgkampen videre til Harris, lever Demokratenes håp å ta det siste steget mot glasstaket.

Må beholde Obama- og Biden-velgerne

Harris surfer for tiden på en entusiasmebølge lik den Obama skapte i 2008.

Med mor fra India og far fra Jamaica, som kom til landet som innvandrere, og med en jødisk hvit ektemannen, speiler Harris den mangfoldige nasjonen som USA er.

Hun har ifølge meningsmålingene fått med seg unge, fargede og kvinner, som i stor grad bidro til å velge Obama i 2008.

Og selv om den største entusiasmen var borte under gjenvalget av den daværende presidenten i 2012, stemte mange nok til at det holdt til en ny seier.

Biden hadde de samme gruppene i ryggen, i tillegg til han tok tilbake en stor andel av de hvite arbeidsklassevelgerne som glapp for Clinton.

Den sentrumsorienterte Biden fikk også støtten fra moderate republikanere som ikke orket mer Trump.

Harris er nødt til å klare å forene denne velgerkoalisjonen skal hun «knuse taket» i november.

Hillary Clinton, som snakket til landsmøtet i går, er ikke i tvil om at Harris vil klare det hun selv ikke klarte.

– Sammen lager vi sprekker i det høyeste, hardeste glasstaket. På den andre siden av det glasstaket blir Kamala Harris tatt i ed som USAs 47. president. Når en barriere brytes av en av oss, åpner det for oss alle, sa Clinton.