Irans angrep på Israel:
Det er «ganske sikkert» at Israel vil svare på Irans angrep, mener ekspert. Spørsmålet er hvordan.
Publisert 15.04.2024 13:24
Urolighetene fortsetter etter at Iran lørdag avfyrte flere hundre droner og missiler mot Israel.
I et hastemøte i FNs sikkerhetsråd søndag kveld anklaget partene hverandre for å true freden i Midtøsten.
Spesialrådgiver Hanne Eggen Røislien i Forsvarsstaben er tydelig på at Israel vil reagere på angrepet.
– Det er ganske sikkert, vil jeg si, at Israel ikke kommer til å gi seg før de får reetablert en form for militær makt i regionen, sier hun.
– De har jo gjennom den siste tiden opplevd seg selv som både truet og utsatt, og hatt en veldig problematisk sikkerhetssituasjon.
– På en knivsegg
Akkurat hvordan Israel vil ønske å reetablere denne makten er Røislien mer usikker på. Hun ser for seg to ulike muligheter.
– Det ene er gjennom å bruke det militære maskineriet sitt aktivt mot Iran, men en annen måte er at de igjen får en større diplomatisk og internasjonal støtte fra FN, og aller mest USA.
– Så det kan gå begge veier, dette her. Det kan gå mot både militær eskalering, og vi kan også få se et mer diplomatisk spor.
Røislien mener både Israel og Iran har kapasitet og mulighet til å gjøre betydelig større skade på hverandre.
– De balanserer på en knivsegg, om å markere seg og samtidig ikke påføre så store skader at det er både irreversibelt, men også en storskala krigføring.
– Hard ordbruk
Også hovedlærer Palle Ydstebø ved seksjon for landmakt på Krigsskolen tror Iran kan gjøre større skade på Israel enn i helgens angrep.
– De dro ikke i gang dette angrepet for at det skulle mislykkes, sier han.
– Men det virker som angrepet var designet for å påføre skade, men ikke i et sånt omfang at det vil trigge en massiv israelsk gjengjeldelse.
Spørsmålet nå er hvordan partene velger å forfølge konflikten videre, mener Ydstebø.
– Det er hard ordbruk i Sikkerhetsrådet, men hvordan dette skal tas videre er egentlig ikke bare opp til Israel, men også Iran og de andre regionale aktørene.
– Ingen som ønsker
Om konflikten eskalerer, mener Røislien det er «umulig» å se for seg at det blir en krig bare mellom Israel og Iran.
Hun peker på at flere land var involvert under helgens angrep.
– Jordan åpnet luftrommet sitt. Det sies jo nå at Storbritannia bidro med å skyte ned rakettene, sier hun.
– Det er ikke noe stat til stat her. Dette er, nærmest per definisjon, regionalt og internasjonalt. Det er det ingen som
verken ønsker eller kan håndtere i lengden.