Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn resten av jorden. Nå smelter Svalbard.

Etter en rekordvarm sommer i nord lyser varsellampene: – Dette er voldsomme tall, sier klimaekspert.

Sommeren 2024 ble den varmeste sommeren som er målt på Svalbard. 11. august ble det målt 20,3 grader på Svalbard lufthavn. Det var ny temperaturrekord for august for Longyearbyen.

Hetebølgen i august bakte deler av ArktisArktisOmrådet som i Norge inkluderer Svalbard og fastlandet fra Polarsirkelen og nordover fra Nordland til og med Troms og Finnmark. og fikk turister til å valfarte nordover. «Nesten som å være i Syden», sa en ordfører i Troms. Utlendinger som kom, lot seg overraske.

Samtidig, fra en skute i Barentshavet, forsøkte Niku-forsker Anne-Cathrine Flyen å komme seg i land på Kvitøya, Norges østligste landområde.

– Vi måtte gå i land langt unna. Det var utrolig vått der. Våtere enn jeg har sett noen gang, sier Flyen.

Det var det gode grunner til. Nå har Nasa publisert nye, dramatiske satellittbilder.

Svalbard smelter

Bildene fra satellitten Landsat 8 av iskappen på Nordaustlandet 9. august, får Nasa til å ta i bruk ord som «eksepsjonelt» og «ekstremt» om smeltingen i sommer.

Varmes opp raskest i verden

– Temperaturøkningen er betydelig større i Arktis enn det vi ser globalt, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt (MET).

Svalbard er spesielt utsatt. Regionen var i juli og august opp under 5 grader varmere enn gjennomsnittet fra årene 1981 – 2010, ifølge klimaforskere ved Universitetet i Liège.

Årsaken kalles «Arctic amplification» (AA), som oppstår når snø- og isrike regioner i nord varmes opp. Spesielt smelting av havisen, som fungerer som et lokk, er en årsak til temperaturøkning. MET har aldri målt så lite is i sjøen i slutten av august, som i år.

– Når den forsvinner frigis det enorme mengder varme til den kalde polarluften og atmosfæren, sier Isaksen.

Forskning viser at Arktis er blitt varmet opp nesten fire ganger raskere enn øvrige deler av jorden siden 1979. Store havområder, som før var dekket av is, er blitt nærmest isfrie. Vinterisen i fjordene og langs store deler av kysten er forsvunnet. Foto: Lisi Niesner / Reuters

– Når snø og is smelter vil større og større områder bli mørke. Da blir mindre sollys reflektert tilbake til verdensrommet og mengden solenergi som jordoverflaten mottar, øker i disse områdene, sier Isaksen.

Slo rekord

23. juli i år slo Svalbards isbreer rekorden for daglig overflatesmelting, ifølge klimatologen Xavier Fettweis.

Thomas Vikhamar Schuler, professor ved UiO, kom nylig tilbake fra Svalbard og sier han er sjokkert over omfanget.

– Våre daglige modellberegninger viser at denne sommeren er langt utenfor variasjonene siden 1991, sier han.

Figuren viser daglige rater av masseendringer på isbreer, som kommer av klimatiske prosesser som snøfall og avsmelting. Kalving av isfjell er ikke inkludert. Foto: Thomas Vikhamar Schuler, Louise Steffensen Schmidt - Universitetet i Oslo.

Sommersmeltingen på isbreene blir også høyere og høyere:

– Det er ikke lenger unormalt, det er den nye normalen, sier Jack Kohler. Han sier forskere venter at temperaturene vil fortsette å stige globalt, i Arktis og lokalt på Svalbard.

På Svalbard har temperaturen allerede steget 5–7 ganger det globale gjennomsnittet de siste 30 år. Isaksen forteller at økningen er størst nordøst på Svalbard, der temperaturen har steget opp mot 9 grader de siste 30 år.

Tidligere har temperaturen økt mest om høsten og vinteren.

– Det er voldsomme tall i den regionen, og en enorm temperaturøkning. Nå ser vi også at sommertemperaturen skyter i været, sier han.

Globale konsekvenser

Skrekkscenarioet er «tippepunktet», da oppvarmingen akselererer slik at også Grønlandsisen og Antarktis rammes ytterligere. Faren øker for hver tiendedelsgrad temperaturen stiger.

Men smelting av «småbreer»«småbreer»Inn under småbreer regnes alle verdens isbreer, med unntak av Grønlandsisen og Antarktis. F.eks de i Skandinavia, Alpene, Himalaya, Alaska og Chile., slik som de på Svalbard, bidrar også til havnivåstigning:

– De bidrar faktisk veldig, sier Jack Kohler.

Det er en global effekt, presiserer han. Ifølge de siste estimatene vil 20 prosent av havnivåstigningen komme fra smelting av verdens «småbreer».

FN-sjef António Guterres advarte nylig om at øyer i Stillehavet står overfor klimautslettelse, delvis på grunn av stigende havnivåer.

Kohler sier isbreene helt klart står i fare for å smelte:

– I vår livstid får vi se på isbreer. Men de minker, ingen tvil om det, raskere enn noen gang.

– Veldig forverring

På ekspedisjonen i august så Flyen hvordan mer vann og fukt allerede skaper problemer.

– Råtesopp har fått bedre vilkår. Kulturminner brytes ned raskere og vannet flytter på ting. En veldig forverring av nedbrytingsforholdene, sier hun.

Kysterosjon øker også. Ettersom vinterisen er forsvunnet flere steder kommer vinterstormene bedre til og gnager på kystkanten.

– Med et økende press fra klimaendringenes effekter og samtidig flere besøkende som skal oppleve isbjørn og isbreer, før det er for sent, har norske myndigheter mange hensyn å ta, mener hun.