Amerikansk professor mener formues­skatten er en vekstbrems

– Utfordringen er ikke å få startet opp selskaper, men å få de til å vokse, sier MIT-professor i ledelse og teknologi, Scott Stern.

Han forsker på hva som skal til for å skape innovasjon og vellykkede bedrifter, og ble invitert av Sparebank1 til Næringsdriv-konferansen i Trondheim denne uken.

Bakteppet er at Norge leter etter nye vekstmotorer som kan omstille økonomien fra den lønnsomme olje- og gassnæringen. Men i likhet med resten av Europa sliter Norge med å få opp store, nye selskaper som kan måle muskler med IT-gigantene i USA.

Peker på formuesskatten

Stern mener Norge har mislyktes med å klare overgangen til en innovasjonsøkonomi, men ikke fordi landet mangler gründere med strålende ideer. Mangelen på penger setter kjepper i hjulene for bedrifter som kunne vokst raskt.

– Man trenger en strategi, så man kan sette fart på systemet. Først må man fokusere på å få bedrifter i vekst. Så må man også ha et mer fordelaktig skattesystem, sier Stern.

Stern tror ikke det finnes en enkel løsning på utfordringen til Norge, og peker også på at gründerbedrifter bør samles i store klynger for å tiltrekke seg investeringer.

Men i skattesystemet ser han formuesskatten som et problem.

Bedriftene i Norge skatter av overskuddene. Selskaper som vokser til å bli store bedrifter går normalt ikke med overskudd i starten. Men eierne risikerer å betale formuesskatt om bedriftene likevel blir verdifulle underveis.

– Jeg er ingen ekspert på skatt, men en ting jeg kan si om oppstartsselskaper: Å skattlegge urealisert fortjeneste er avskrekkende for gründerne og deres investorer, sier han og legger til:

– Hovedutfordringen med formuesskatten er at det skaper et problem for investeringsevnen. Man betaler skatt når en bedrift fremdeles er ung, før selskapet har gått i pluss, før man har fått realisert potensialet.

LO: – Pågår en kampanje

I Norge er formuesskatten én av sakene som skarpest skiller høyre fra venstresiden i norsk politikk. Flere næringsledere har tatt til orde for at skatten må fjernes for å få sterkere bedrifter.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) er en del av Støre-regjeringen som har økt formuesskatten siden 2021.

– Det at man er uenig om formuesskatten i Norge, er ikke noe nytt. Det var man også da Erna Solberg styrte i åtte år, og den ble ikke fjernet da. Men det er også viktig i Norge å ha små forskjeller, sier hun til NRK.

LO er i likhet med regjeringen opptatt av at formuesskatten kan få ned ulikheten, og rammer hardest personer med høye formuer.

– Vi registrerer at det pågår en kampanje om dagen i fra sterke kapitalinteresser og høyresiden for å få fjernet formuesskatten. Så brukes gründere og andre grupper for å styrke det argumentet, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NRK.

Tror risikoviljen dempes

Men Sterk er ikke i tvil om at formuesskatten vil skape en høyere terskel for nordmenn som vil satse som gründere.

– Hvis man møter på noe som sier «ikke gå denne veien», så vil unge gründere ofte ikke tørre å gjøre det. De tar seg heller en jobb i en tradisjonell bedrift, eller flytter utenlands. Formuesskatten skaper en barriere mellom gründere og deres ambisjoner, sier Stern.