Airbnb kveler byene, din også

En hovedstad trenger farger, diversitet og en ikke-homogen befolkning for å være en virkelig levende by. På grunn av airbnb er det noe vi snart kan skyte en hvit pinne etter.

LISBOA: – Det sies at i Alfama er det så tett mellom de gamle husene at de som bor der, kan kysse hverandre fra hver sin balkong. Den kyssingen er det i så fall blitt slutt på nå, skriver kronikkforfatteren. Foto: Dagfinn Nordbø

Mandag 4. november kl. 13:15

<-DAGFINN NORDBØ

forfatter og satiriker

Fredag i byen: Den irriterende lyden av trillekofferthjul på asfalt. Hæren av turister, som skal «gjøre» byen din en helg, er her.

De går målbevisst med nesen i iPhonen fordi de skal møte verten sin, eller hente nøkkelen i en boks.

Man kan mene det er flott at noen tjener penger på å leie ut til turister, men sannheten er at det massive trykket av slik utleie er ferd med å omskape byer over hele verden til spøkelseskulisser.

For nå er dette blitt en spekulativ storindustri.

For noen år siden sto jeg utenfor min favorittbar i Lisboa en onsdagskveld, på toppen av bydelen Alfama med god utsikt til det nærmeste nabolaget.

Vi skrev februar, men det var ikke lys i et eneste vindu. Da jeg spurte min portugisiske kompis om hvorfor, svarte han at det bare er folk der i helgene.

Alt sammen er helgeutleie på Airbnb.

Og det betyr at dette eventyrlig vakre nabolaget, med sin rike historie gjennom tusen år, er i ferd med å bli en tom og innholdsløs Kardemommeby, snart uten lokale beboere.

ANTI-TURISME: Tydelig budskap på La Barceloneta-stranden i Barcelona i 2017. Foto: JOSEP LAGO / AFP / NTB

Det sies at i Alfama er det så tett mellom de gamle husene at de som bor der, kan kysse hverandre fra hver sin balkong. Den kyssingen er det i så fall blitt slutt på nå.

Pr i dag har Lisboa over 16000 aktive AirBnB-registreringer. Og det er de «pittoreske» nabolagene som er mest populære.

Barcelona, Gran Canaria: Stort sett det samme. Lokalbefolkningen skvises ut i utkantene eller må flytte, fordi pengesterke spekulanter kjøper opp sentrale leiligheter for lukrativ korttidsutleie.

Husleien for studenter og lavtlønte i for eksempel servicebransjen blir så ågerheftig at det som jo er selve målet for turismen, byen og folkelivet, nå gradvis går i oppløsning.

Folk kjenner ikke lenger dem de møter i oppgangen sin. Hver dag nye ansikter, og hvert år høyere leiepriser. Det samme skjer i Oslo.

Jeg hilste Airbnb med begeistring da det kom, også på kronikkplass her i avisen. Jeg kan på ingen måte fordra hoteller, så tilbudet snakket til meg fordi det ga meg mye mer frihet.

Jeg kunne handle inn min egen frokost, og bo som en vanlig innbygger, selv om jeg ikke var det. Og det er derfor Airbnb har eksplodert i popularitet.

Prisen er det altså vanlige folk som betaler.

I Oslo forsvinner stadig flere utleieleiligheter fra markedet. Prisene er nå så latterlig høye at de færreste studenter eller andre ubemidlede kan betale, og det vel da man må spørre seg:

Skal «markedet» liksom løse også dette problemet? Det kommer ikke til å skje.

Skal vanlige folk, da forstått som de som ikke er i det ordinære boligmarkedet, ha sjans til å bo i denne byen, må det gjøres solide grep.

Det virker ikke som noen har slike planer. Det finnes rett og slett ikke politikere med visjoner her.

I etterkrigstidens Sverige ble det boligmangel fordi det var et stort og voksende behov for arbeidskraft, og da sa myndighetene: Ok, vi bygger en million utleieboliger.

Og det gjorde de, fanden meg.

I Wien, København og en rekke andre byer finnes det et eget marked med sterkt prisregulerte boliger som gjør at befolkningen fremdeles kan bestå også av de som ikke er pengesterke eller arvinger:

Hel- og halvkunstnere (som undertegnede), musikere, kunsthåndverkere, frilansere innenfor en rekke felt – alle de som gjør at byen ikke er en homogen masse av velbeslåtte eiendomsbesittere med mer eller mindre stiv overleppe.

PROTESTER: «Deres Airbnb øker husleien min», sto det på skiltet i en stor demonstrasjon i Barcelona i oktober. Foto: JOSEP LAGO / AFP / NTB

I dag må du ha boomerforeldre som skaffer deg inngangsbillett til det forjettede eiendomsmarkedet. Oslo nå er i ferd med å bli en by for rikinger og deres barn, og det finnes ingen politisk vilje eller evne til å gjøre noen solide grep.

At Oslo er blitt en by for rikinger ble jeg forresten heftig motsagt på av en person i sosiale medier. Ironien i det var at den personen er ganske så høytlønnet – og eier enebolig med hage i et av byens mest populære og sentrale strøk.

En hovedstad trenger farger, diversitet og en ikke-homogen befolkning for å være en virkelig levende by. Det kan vi snart skyte en hvit pinne etter.

Om et tiår eller to vil du stort sett møte på keeger i vaffeljakker på byens puber – og mange av dem vil da eie flere boliger som de leier ut til trillekoffertmafiaen hver eneste helg.