Aftenbladet svikter lokale bokutgivelser

DEBATT: Har Aftenbladet mistet blikket for sitt oppdrag – og for det historiske og kulturelle landskapet de skal forvalte?

Hvorfor omtaler ikke Aftenbladet viktige lokale bokutgivelser, spør forlegger Øyvind Wigestrand Foto: Jan Inge Haga

Selvsagt kan ikke en avis skrive om alt. Men når bokutgivelser med dyp lokal forankring, høy faglig kvalitet og betydelig allmenn verdi forbigås i stillhet, tvinger spørsmålet seg fram: Har Rogalands største avis bevisst valgt å vende blikket bort fra sitt eget landskap – fra fortellingene om regionens historie, kultur og fellesskap?

Jeg er klar over at jeg som forlegger ikke er en nøytral aktør. Men etter snart 30 år i bokbransjen registrerer jeg en utvikling som uroer.

Etter lanseringen av to bøker med klar lokal relevans og tung faglig forankring kjenner jeg behov for å komme med en ytring som ikke handler eksplisitt om disse to titlene, men om redaksjonelle valg i en avis som selv gjerne minner oss om sitt samfunnsoppdrag.

Nyskapende

Boken Drama for domkapitlet. Krangel og kriser i kapitelretten 1600–1750, av historiker Margit Løyland, er et pionerarbeid av sjeldent format. Basert på 150 år med rettsprotokoller fra domkapitlet i Stavanger og Kristiansand gir den et nytt, detaljert og fengslende innblikk i rettskultur, sosial kontroll, familieliv og religiøs praksis i perioden.

Dette er første gang denne sentrale institusjonen i kirkens og samfunnets utvikling vies en bok. Fagfolk omtaler prosjektet som «nyskapende», «originalt» og «blant det mest interessante som er skrevet på feltet siden 1990-tallet».

At en slik utgivelse – som både tematisk og tidsmessig treffer midt i Stavanger bys 900-årsjubileum – ikke har funnet veien inn i spaltene hos regionens største avis, fremstår – med all respekt – som en journalistisk unnlatelsessynd.

Original komponist

Den andre utgivelsen, Fartein Valen – annleis enn dei andre av Jan Olav Gatland, er en ny og djuptloddende biografi om komponisten som i 1951 mottok Stavanger Aftenblads aller første kulturpris. Med ny dokumentasjon og sterk fortellende kraft tegner boken et sammensatt portrett av mennesket Fartein Valen – en av Norges mest originale og internasjonalt anerkjente komponister.

At Aftenbladet – som i sin tid selv gikk foran i å hedre Valen – nå lar biografien passere i stillhet, vekker ikke bare skuffelse, men også undring. Ikke primært på egne vegne – men på avisens.

Det investeres tid, fagkompetanse og betydelige ressurser i å utvikle bøker som kombinerer lokal dybde med nasjonal og kulturell betydning – bøker som både bevarer, utfordrer og fornyer vår felles historie og kulturarv.

Ute av takt?

Når slike utgivelser ikke vurderes som relevante for avisens lesere, må det være lov å stille spørsmål ved om redaksjonen fortsatt er i takt med sitt samfunnsoppdrag – og med sitt eget publikum.

For når Aftenbladet overser fortellingene som vokser fram av regionens egen jord, svekkes ikke bare offentligheten. Det rokker også ved avisens rolle som landsdelens fremste formidler av historie, kultur og åndsliv.

Dette skriver jeg ikke som en utenforstående. Våren 2025 utga vi – i samarbeid med Aftenbladet – Full beskjed. I Aftenbladets tjeneste siden 1883 av Sven Egil Omdal, en bok der avisen med både grundighet og patos løfter fram sin egen rolle som samfunnsaktør og kulturformidler.

Inkonsekvent

Når samme avis unnlater å omtale bokutgivelser som nettopp forvalter og fornyer regionens kulturarv, framstår det ikke bare som inkonsekvent – det rokker ved troverdigheten i det selvbildet avisen selv helhjertet formidler.

Nettopp derfor oppleves det påfallende når dagens redaksjon velger å vende blikket bort fra det som både speiler og styrker vår regionale historieforståelse.

Dette er ikke ment som en anklage, men som en invitasjon – en oppfordring til å minne seg selv om hvilket ansvar som følger med å være den redaksjonelle stemmen i en region med rike røtter og levende tradisjoner.