Å mene at et land og dets innbyggere har rett til å eksistere er ikke rasisme

Å mene at et land og dets innbyggere har rett til å eksistere er ikke rasisme, skriver innleggsforfatterne. Bildet: En kvinne i Jerusalem minnes ofrene for holocaust. Foto: Ohad Zwigenberg, AP/NTB

Når forskjellen mellom kritikk og eksistensrett viskes ut, normaliseres antisemittiske mønstre – der jøders tilstedeværelse fremstilles som undertrykkelse.

Antirasistisk Senter (ARS) har en viktig rolle i arbeidet mot rasisme. Derfor er det alvorlig når rapporten «Antipalestinsk rasisme» undergraver forståelsen av antisemittisme og legitimerer holdninger som rammer jøder. Jøders reaksjon på antisemittisme fremstilles som strategi, og jøders utrygghet mistenkeliggjøres.

Rapporten angriper The International Holocaust Remembrance Alliances (IHRA) definisjon på antisemittisme, omtalt som et verktøy for å kneble Israel-kritikk. Samtidig hevder ARS at enkelte jødiske stemmer dominerer offentligheten og hindrer mangfold internt. Det er misvisende.

Den jødiske minoriteten er liten, og det er naturlig at miljøet ikke er like synlig som større grupper. Likevel har for eksempel det jødiske nettverket Kos & Kaos de siste årene bidratt aktivt til samfunnsdebatten og løftet frem ulike jødiske erfaringer. Dette kunne vært anerkjent som den deltagelsen ARS etterlyser. Men senteret velger heller å beskrive jødiske aktører gjennom et ideologisk filter fremfor som samarbeidspartnere.

IHRA er et mellomstatlig samarbeid som arbeider for å bevare Holocaust-minnet og bekjempe antisemittisme. Arbeidsdefinisjonen beskriver antisemittisme som et bredt sosialt og kulturelt fenomen – også når den uttrykkes i språk om Israel – uten å si at Israel-kritikk i seg selv er antisemittisme. Definisjonen er et pedagogisk verktøy. Over 40 land, samt EU, Unesco og FN, har tilsluttet seg den. Å fremstille definisjonen som sensur vitner om manglende forståelse for jøders historiske og nåtidige sårbarhet.

Særlig bekymringsfullt er rapportens språk om sionisme og Israels eksistens. Å omtale politiske løsninger som «garanterer den fortsatte eksistensen av den sionistiske kolonien i Palestina», som rasisme kan tolkes som at støtte til Israels eksistens i seg selv er undertrykkelse. Å mene at et land og dets innbyggere har rett til å eksistere er ikke rasisme. Når forskjellen mellom kritikk og eksistensrett viskes ut, normaliseres antisemittiske mønstre – der jøders tilstedeværelse fremstilles som undertrykkelse.