3 hours ago
2
Ny trusselvurdering:
Russiske fordekte operasjoner kan også ramme Norge, sier sjefen for Etterretningstjenesten.
Publisert 05.02.2025 08:45
PST og Etterretningstjenesten advarer om en økt fare for russiske sabotasjeaksjoner.
PST mener det er sannsynlig at det vil skje russisk sabotasje på norsk jord i 2025.
Russlands aggressive utenlandspolitikk er blitt stadig tydeligere, sier sjefen for Etterretningstjenesten.
– Det mest ekstreme er selvfølgelig krigen i Ukraina. Men vi ser at de er villige til å ta mye større risiko, blant annet ved å gjennomføre sabotasjeaksjoner i Europa, sier viseadmiral Nils Andreas Stensønes.
– Det er sett 40 gjennomførte eller planlagte sabotasjeaksjoner i Europa siste år, sier etterretningssjefen til TV 2.
Hensikten er å avskrekke og sabotere vestlig støtte til Ukraina, og å skape usikkerhet og utrygghet, forklarer han.
Verver på nett
– Vi har i flere land sett at det har vært brannstiftelse og forsøk på å sende brannstiftende pakker med fly. Russland rekrutterer kriminelle som gjør dette mot betaling for russisk etterretning, sier Stensønes.
I trusselvurderingen for 2025 sier Etterretningstjenesten at utvisningen av russiske spioner fra europeiske land gjør at Russland i økende grad utfører fordekte operasjoner i Europa via stedfortredere, såkalte proxyer.
En av toppspionene som leder den undergravende virksomheten har de ti siste årene vært Putins betrodde general i Russlands skyggekrig.
Russisk etterretning oppsøker ulike nettforum for å spore opp mulige kandidater, og bruker deretter apper som Telegram i kontakten med de som lar seg verve.
– Metoden er å finne sårbare personer, gjerne med kriminell bakgrunn, som lar seg rekruttere, og som er villige til å gå langt for penger, sier Nils Andreas Stensønes til TV 2.
Kan ramme Norge
Slike stedfortredere kan ifølge den norske etterretningstjenesten brukes i sabotasje, spionasje, politisk undergraving og påvirkningsoperasjoner.
Russiske fordekte operasjoner kan også ramme Norge, påpeker Stensønes.
– Begrepet «fordekte operasjoner» beskriver en måte hvor man prøver å skjule hva man gjør og hvem som gjør det, for å oppnå en bedre effekt og gjøre det vanskeligere å forhindre, forklarer han.
Dersom den vestlige våpenstøtten øker, kan krigen utvikle seg i Ukrainas favør mot 2026. Russland vil kunne svare med sabotasjeaksjoner og trusler, heter det i Fokus 2025.
– Vi donerer mye materiell til Ukraina, og er ansett som en del av Vesten som Russland er i varig konfrontasjon med. Det betyr at det er ingen vesentlig grunn til at vi skal være unntatt denne type angrep, sier e-sjefen.
– Derfor gjør vi klokt i å gjøre det vi kan for å forhindre den type aktivitet, sier Stensønes.
Han sier at kabelbruddene i Østersjøen viser hvordan det kan oppstå usikkerhet og spekulasjoner om Russland står bak, eller at det skyldes uhell og naturlige årsaker.
– For det første er det viktig at vi tar oss tid til å finne ut hva som faktisk har skjedd. Foreløpig har vi ingen indikasjoner eller beviser på at det er gjort med vilje, eller at Russland står bak. Men spekulasjonene vi nå ser, bidrar til akkurat den usikkerheten som Russland ønsker. Derfor tror jeg det er spesielt viktig å ha litt is i magen og undersøke dette grundig.
Store russiske tap
I trusselvurderingen skriver Etterretningstjenesten at krigen i Ukraina har utviklet seg noe i russisk favør, samtidig som Russland har tatt store tap i Ukraina.
I 2024 tapte Russland titusener av soldater hver måned, periodevis så mange som 30.000, for å ta et område mindre enn Østfold, opplyser E-tjenesten.
Stensønes sier at Russlands menneskelige kostnader har vært enorme i Ukraina.
– De har tapt 600.000 mennesker. Og 200.000 er enten drept eller så alvorlig skadet at de ikke kan komme tilbake til krigen, sier e-sjefen.
Fullskalakrigen i Ukraina tærer også kraftig på den russiske økonomien, som svekkes av vestlige sanksjoner.
I 2025 skal 41 prosent av det russiske budsjettet brukes på forsvar og sikkerhet, heter det i trusselvurderingen.
Mer avhengig av Kina
– Vi regner med at de klarer å holde tempoet ut 2025, men det er veldig store kostnader for det russiske samfunnet, sier Stensønes.
Russland blir stadig mer avhengig av Kina, som vil unngå et russisk tap i Ukraina, skriver E-tjenesten.
– Kina leverer ikke ammunisjon og ferdig våpen, men de leverer det meste av det som er nødvendig for at Russland skal fremstille dette på egen hånd, sier sjefen for den norske etterretningstjenesten.
Handelen mellom de to landene går i Kinas favør: 40 prosent av russisk eksport går til Kina, mens Kina importerer 5 prosent fra Russland.
– Det viser maktforskyvningen og hvor mye mer avhengig Russland er av Kina, enn omvendt, sier viseadmiralen til TV 2.
English (US)