Vurderer fornyelse av omstridte strømkabler

Statnett ser det som rasjonelt å fornye to eldre strømkabler til Danmark, og varsler en utredning. Flere partier har avvist en fornyelse av frykt for prissmitte.

Dette bildet er fra leggingen av den nyeste strømkabelen mellom Norge og Danmark, Skagerrak 4. Foto: Statnett

To av Norges fire strømkabler til Danmark nærmer seg 50 år og pensjonsalder. Kablene går mellom danske Tjele og norske Kristiansand.

Konstituert konserndirektør for nett Christian Færø i Statnett. Foto: Stian Thelen / Statnett

En eventuell reinvestering i de to kablene anslås til mellom 10 og 16 milliarder kroner, og Statnett vil dekke halvparten, ifølge en melding fra Statnett torsdag.

Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har tidligere tatt til orde for å skrote kablene. Han er bekymret for prissmitte fra Europa etter noen år med dyr strøm også i Norge i kjølvannet av en europeisk energikrise.

Nå har Statnett sendt melding til NVE om at de ønsker å utrede hva som skal skje med de to gamle kablene, i fellesskap med danske Energinet.

– De to eldste kablene til Danmark ble satt i drift i 1976 og 1977, og nærmer seg den tekniske levetiden på om lag 50 år, sier konstituert konserndirektør for nett Christian Færø i Statnett, ifølge meldingen.

Det vil ta tid før en beslutning tas, påpeker Statnett. Det er Energidepartementet som har siste ord i saken.

– Vurderer det som rasjonelt

Hvis man skal ruste opp kablene, vil grunnen være at de fører til bedre utnyttelse av det nordiske og europeiske kraftsystemet, skriver Statnett.

– Statnett vurderer det som rasjonelt for det norske kraftsystemet å reinvestere de to eldste Skagerrak-forbindelsene. Samtidig vil en konsekvensutredning klargjøre alle sider ved å eventuelt reinvestere, sier Færø.

Statnett påpeker at Norges koblinger til andre land bidrar til sikker forsyning også i år hvor det er tørt og kaldt og lite vann i norske vannmagasiner.

Hvis Norge ikke hadde hatt utveksling til utlandet, hadde det vært behov for flere kraftverk for å kunne forsyne landet i alle slags situasjoner, mener Statnett.

– Norge går mot en svekket kraftbalanse, og alternativet til utveksling av kraft med utlandet er å bygge ut mer kraft og nett i Norge, sier Færø.

Slik illustrerer Statnett forbindelsene SK1 og SK2 til Danmark. Foto: Statnett

I dag har Norge en rekke utenlandsforbindelser, inkludert til Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia.

Peker på beredskapen

Statnett trekker også frem beredskap som én mulig grunn til å opprettholde de danske kablene, som omtales som SK1 og SK2.

«Samtidig kan beredskapshensyn tale for at det er i Norges interesse å ha en viss «overkapasitet» utover det som direkte kan begrunnes i forsyningssikkerhet, ettersom undersjøisk energiinfrastruktur har en risiko for langvarige havarier eller kan bli utsatt for sabotasje», skriver Statnett i meldingen som nå er sendt til NVE.

Det er mange som bygger nett og legger kabler for tiden, og det har vært store kostnadsøkninger i bransjen. Statnett vil komme med et mer nøyaktig kostnadsanslag for kablene når de har sett mer på saken.

– Endelig investeringskostnad vil være et resultat av leverandørmarkedet og valg av løsninger, sier Færø.

Planlegger mye ny kraft

Norge har et kraftoverskudd og sender derfor mer kraft ut av landet enn det som kommer inn.

Over tid venter NVE og Statnett at kraftforbruket i Norge øker mer enn produksjonen, og at overskuddet blir mindre enn i dag.

På sikt vil Norge potensielt også kunne få perioder med billig import fra land som Danmark og Storbritannia, hvis disse fortsetter å bygge ut sin fornybarkapasitet:

• Danskene har store planer om å øke sin kraftproduksjon, blant annet med en firedobling av sol- og vindkraft på land og mangedobling av havvinden
• Storbritannias nye regjering har varslet et havvindmål på hele 60 gigawatt innen 2030, som trolig vil gi kraft tilsvarende mer enn hele Norges kraftproduksjon

Danmark har store planer om å utvide sin fornybare strømproduksjon. Den danske bransjeorganisasjonen Green Power Denmark viste nylig frem denne figuren under et arrangement hos Fornybar Norge. Den viser de danske planene om kraftig ekspansjon av landets årlige kraftproduksjon til hele 108 terawattimer (TWh) allerede i 2030. Norges samlede kraftproduksjon er til sammenligning på rundt 155 TWh. Foto: Green Power Denmark

Politisk uenighet om kablene

Rødt er også blant dem som avviser å fornye danmarkskablene.

– Regjeringen bør allerede nå bare avlyse en ny kabel. Jeg frykter at en ny kabel vil få høyere kapasitet enn de gamle, og at det blir enda mer prissmitte fra Europa til Sør-Norge, sa Sofie Marhaug (R) til E24 tidligere i år.

Høyres Nikolai Astrup åpnet derimot for å forlenge kablene, hvis Statnetts analyser viser at det er faglige argumenter for dette.

– Prognosene fra NVE og Statnett tyder på at vi styrer mot et kraftunderskudd i Norge før 2030. Da blir utvekslingskapasitet med landene rundt oss enda viktigere for forsyningssikkerheten, sa Astrup til E24 i februar.