Visepresidentkandidat Tim Walz signaturpolitikk har vært å innføre skolemat for alle. Hvorfor klarer vi ikke det i Norge?
tirsdag 6. august kl. 20:19«Tim hvem?» «Tim skolemat!»
De fleste amerikanere hadde aldri hørt om Tim Walz for to uker siden, da han plutselig dukket opp på lista over Kamala Harris’ potensielle visepresidentkandidater.
Han ga demokratene en ny angrepsstrategi mot republikanernes presidentkandidatpar Trump og Vance ved å kalle dem for merkelige folk med merkelige ideer – «weird».
Walz er den folkelige og progressive guvernøren i den norskeste av alle delstater, Minnesota. På hjemmesiden til guvernørens kontor er det en smørbrødliste over hva Tim Walz har gjennomført siden han tiltrådte i 2018.
Det første som nevnes er hans signaturinitiativ: Innføringen av gratis skolemat for alle elever. Alle elever i delstaten har rett på to daglige måltider, uavhengig av foreldrenes inntekt.
Innføringen av gratis skolemat har gjort Walz til en helt, ikke bare blant typiske venstrevridde velgere.
Initiativet har bred støtte, og Walz er en av de få amerikanske politikerne som klarer å tiltrekke seg «split ticket»-velgere, altså de som ellers stemmer på det andre partiet, en sjeldenhet i dagens polariserte politiske miljø.
Mens det demokratiske partiet sliter med et omdømme som «coastal elites» besatt av identitetspolitikk, har Walz profilert seg som en som leverer praktiske løsninger for folk flest.
Det er ikke tilfeldig at skolematen er så viktig i denne sammenhengen.
Walz, som selv er lærer, beskriver hvordan skolemat er med på å adressere en rekke utfordringer samtidig: Det er et tiltak mot fattigdom, en støtte til barnefamilier som er garantert å nå fram til barna selv.
Det gjør livet lettere for mange kvinner, som gjerne er de som må lage skolemat, og gir dem mer tid til å være sammen med ungene på morgenen.
Det skaper sosiale bånd på skolen; gjennom å samles rundt måltidet oppnår man et annet type fellesskap, ikke basert på konkurranse, men samvær.
Og det aller viktigste: En bedre skole. Bedre oppmøte. Mindre frafall i skolen. Mer ro og mindre problemer i klasserommet.
Og det er god helsepolitikk, for det er mye billigere å forhindre diabetes og andre livsstilssykdommer, enn det er å behandle dem.
Hva tenker du?Bør vi få skolemat til alle elever også i Norge?aJa, selvsagt.bNei, det er foreldrenes ansvar.cIallfall frukt og grønt.Selv for dem som ikke er opptatt av rettferdighet og en bedre skole, har Walz et no-nonsense argument: Skolemat skaper sunnere barn, som blir mer produktive arbeidstagere.
Å høre på Tim Walz snakke om skolemat, er som å høre Obama snakke om «håp», det gir meg troen på at politikk kan funke, også i et polarisert og ærlig talt ganske skremmende Amerika 2024.
Det gir også rom for ettertanke og raseri. I Norge har vi, som eneste land i Europa ved siden av Albania, ikke klart å gjennomføre skolemat for alle.
Vi er ikke bare milelangt bak land som Sverige og våre lutefiskspiserende fettere i Minnesota.
Det jeg ble sjokkert over å oppdage da jeg leste meg opp om Walz, er at alle delstatene i USA er med i National School Lunch Program, og at de har vært det siden Harry Truman innførte det i 1946.
Det er et opplegg som er kritisert for å være ganske dårlig, hvis man ikke setter inn ekstra innsats som den Walz har stått for i Minnesota.
Men selv i de mest republikanske delstatene er det mye bedre enn i Norge.
Hør VG-podkasten Giæver & gjengen: