Vil strupe pengene til kirka: – Mulig å tro uten statsstøtte

3 weeks ago 7

«Selg det dere eier, og gi det som almisser!», heter det i Lukasevangeliet 12,33.

Nå mener Høyre-topp Nikolai Astrup at Den norsk kirke bør gjøre alvor av bibelordet.

Han foreslår at de selger lite brukte kirker for å få inntekter. Men heller enn å gi inntektene som almisser, mener han de bør bruke inntektene til å finansiere sin egen drift.

Astrup foreslår nemlig å kutte inntektene til kirka og øvrige trossamfunn betydelig.

– I utgangspunktet er tro og religion en privatsak. Alle står fritt til å tro hva de vil, men det er ikke nødvendigvis en statlig oppgave å finansiere det. Det er mulig å tro uten statsstøtte, sier han.

Den kristne dagsavisen Vårt Land har omtalt Høyre-forslaget først.

Vil kutte

Høyre skal lage ny politikk, og Nikolai Astrup sitter i partiets programkomité. Hele komiteen er enig om å kutte utgiftene til kirka og andre trossamfunn – men komiteen er splittet om hvor mye som skal kuttes.

Et mindretall, bestående av blant annet Nikolai Astrup, foreslår å fjerne hele trosstøtten slik den eksisterer i dag – med ett unntak.

– Jeg mener staten har et ansvar for å finansiere ivaretagelse av kulturarven Den norske kirke representerer. Det er mange flotte middelalderkirker og andre kirkebygg rundt omkring, og i mange lokalsamfunn har kirka roller utover å være trossamfunn, og det er ikke unaturlig at staten bidrar med å finansiere noe av det, forklarer han.

Stridens kjerne

Her er forslagene

Flertallet i program vil ha følgende formuling:

«Høyre vil endre finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunnene for å redusere de totale kostnadene på statsbudsjettet.»

Mindretallet bestående av Nikolai Astrup, Unge Høyre-leder Ola Svenneby, og Høyre-ideolog og Sør-Varanger-ordfører Magnus Mæland, Bergen-byråd Charlotte Spurkeland vil ha følgende formulering:

«Høyre vil fjerne trosstøtten og erstatte den med en frivillig kirkeskatt, men sørge for fortsatt finansiering av Den norske kirke og dens kirkebygg over statsbudsjettet.

Men alt som handler om tro, får kirka pent innstille seg på å betale for selv.

– Selve driften av trossamfunnet, og driften av andre trossamfunn enn kirka, bør i utgangspunktet de som er medlemmer betale for. Slik man gjør i alle andre lag og foreninger i landet. Det kan man for eksempel gjøre ved at det kan innføres en kirkeskatt, eller de kan kreve inn en medlemskontingent selv, sier han.

– Du vil sende utgiften for tro til de troende?

– Ja, det mener jeg er fair.

JULEBORD? Under intervjuet oppdager Astrup en vinflaske mellom benkeradene. Foto: Gisle Oddstad / VG

Økte utgifter

En utfordring Astrup peker på, er at synkende medlemstall i Den norske kirke gir økt støtte til andre trossamfunn. Det er nemlig et prinsipp med dagens ordning at andre trossamfunn enn Den norske kirke skal få lik økonomisk pengestøtte per medlem, som det kirka får.

Når Den norske kirke har synkende medlemstall, kombinert med prisstigning og økning i medlemmer for andre trossamfunn, har det gitt en voldsom økning i statens utgifter for støtte til tros- og livssynsorganisasjoner. Tilskuddet til andre trossamfunn enn Den norsk kirke har økt fra 157 millioner kroner i 2010 til 1,1 milliard i 2023.

– Per medlem får de andre trossamfunnene en kraftig økning, uavhengig av deres behov. Det kan ikke fortsette inn i himmelen.

– Dagens finansieringsmodell er ikke bærekraftig og bør endres. Det gir ingen mening at andre skal få mer, fordi Den norske kirke får færre medlemmer.

Å BANNE I KJERKA?: Kan man egentlig stille opp i kirka for å annonsere at man vil selge unna kirker? Ja. Nikolai Astrup kan det. Foto: Gisle Oddstad / VG

Kirker til salgs?

Den norske kirke har omkring 1600 kirkebygg i Norge. Samtidig så går medlemstallene til kirka ned hvert eneste år.

– Da blir spørsmålet: Trenger vi alle kirkebyggene? Det er ikke alle som representerer en viktig del av norsk kulturarv, eller som er arkitektoniske mesterverk. Så kanskje noen av de kan brukes til andre ting.

VG møter Astrup ved Jakob kulturkirke – en kirke i Oslo sentrum som er omgjort til å i hovedsak brukes til andre formål enn kristelige. Selv om kirka ikke er avvigslet, leies den ut til både konserter og julebord.

– Her på Kulturkirken Jakob, og bygget her brukes til alt fra julebord, argumenterer, konserter, opplevelser og verksted. Masse annen positiv aktivitet. Kanskje bør man tenke mer sånn, heller å ha ha kirker som har tomme benker gjennom året, og så kanskje fylles opp på julaften. Men i mindre grad i før. For vi er blitt et mindre religiøst folkeslag.

– De bør få inn penger ved å selge kirker?

– Ja, de som er tomme, uten kulturhistorisk verdi og i liten grad brukes. Det er ikke noen grunn til at kirka skal sitte på dem. Da kan de selge dem, eller så kan kirka i større grad drive med bruk som også genererer inntekter.

– Kan det bli inngangspenger for å gå på gudstjeneste?

– Hvordan de velger å organisere seg blir opp til dem. Kirke og stat er atskilt i Norge – med unntak av når det kommer til finansiering.

– Å tro er gratis

Astrup mener at tro er en privatsak – og at det derfor får være opp til privatpersoner å finansiere det.

– De kan ta en medlemsavgift, som på treningssenter eller en idrettsklubb.

– Skal det bli en prislapp på å være med i et trossamfunn i Norge?

– Å tro er gratis i Norge.

– Men det skal ikke lenger være gratis å utøve troen sin i et trossamfunn?

– Det er gratis å tro. Men deltar du i et trossamfunn som har utgifter, så er det ikke urimelig at du betaler noe for det, sier han, og kommer med en sammenligning:

– Hvis du har lyst til å trene på et treningssenter, så betaler du for det. Det er man villig til. Ingen forventer at staten skal dekke ditt abonnement på Sats. Så hvorfor skal vi betale for trosutøvelsen?

– Det er kanskje en litt urimelig sammenligning?

– Jo, jeg forstår at åndslivet står litt over idrett og den type ting. Men folk må selv ta ansvar for det de vil drive med.

Read Entire Article