Lederne som styrte landet da Norge stengte ned: – Det var tøffe dager

4 hours ago 4

En dag har trolig brent seg fast hos de fleste.

Husker du hva du gjorde da Erna Solberg sto på talerstolen, og kunngjorde at landet skulle stenge ned?

Fem år har gått siden hverdagen ble snudd fullstendig på hodet.

12. mars 2020 var koronapandemien i Norge et faktum.

Men hva tenker egentlig lederne som styrte landet da om tiltakene de innførte, og hva har de lært?

– Jeg husker dagen nesten minutt for minutt

Bent Høie var helse- og omsorgsminister i Erna Solbergs regjering på den tiden.

12. mars 2020 skilte seg ut fra de andre dagene.

– Jeg husker dagen nesten minutt for minutt.

Før de skulle legge fram de mest inngripende tiltakene i folk sine liv i norsk fredstid, fikk han en følelse av at han så seg selv utenfra.

– Det var et enormt alvor i de minuttene før vi gikk på talerstolen og lanserte det som jeg visste kom til å gripe inn i alle mennesker i Norge sine liv, sier han.

Det var Høie som kom med forslaget til Erna om hva hun skulle si.

– Planen var at Erna skulle si at vi skulle trykke på den store røde knappen. Men min bekymring var at folk kom til å tro at vi hadde en knapp vi kunne trykke på, sier han og fortsetter:

– Det vi egentlig hadde behov for, var jo å mobilisere hele befolkningen til å være med på dette.

Nakstad: Norge hadde hatt nytte av å være bedre forberedt

For fem år siden var det den tidligere statsministeren Erna Solberg som kunngjorde at Norge måtte stenge ned.

Digitalundervisning, hjemmekontor og tomme gater ble den nye hverdagen.

I dag forteller hun til NRK at det var nødvendig.

Hun peker på at tiltakene ikke var for harde og at Norge hadde større grad av frihet sammenlignet med andre land.

Erna Solberg svarer på kritikken om at regjeringen hun styrte som statsminister under pandemien, var for treg til å sette inn tiltak.

– Det var veldig viktig å stoppe smitten. For å stoppe smitten, må du stoppe at folk er sammen, for det er der smitten kommer, sier Solberg.

Espen Nakstad skulle kun være assisterende helsedirektør i 14 dager under Solberg-regjeringen, men ble fort et kjent fjes for mange.

Under pandemien fortsatte han i stillingen, der han informerte og guidet nordmenn gjennom den utfordrende tiden.

Til NRK forteller han i dag at tiltakene fungerte.

– Vi fikk etter hvert et halvt år uten pandemi og fikk utryddet varianten av viruset i Norge. Så vi kom godt ut av det neste halvåret, selv om det var tøffe dager, sier Nakstad.

Han tror det største problemet oppstod senere i pandemien i årene 2020 og 2021.

Han peker ut at på Østlandet var det mye digital undervisning på skoler, særlig på videregående skoler og universiteter.

– Det var åpenbart at samfunnet hadde hatt nytte av å være bedre forberedt på hvordan man håndterer kriser for de aldersgruppene som er mest utsatt, sier Nakstad.

Sommeren 2024 gikk Nakstad av som assisterende helsedirektør. I dag er han leder for det internasjonale CBRNE-senteret.

Høie: Behov for en bedre systematisk tilnærming

Tidligere direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, forteller at hun er uenig med tiltakene som ble bestemt for å bekjempe pandemien. I dag er hun direktør for Norce Norsk Forskningssenter.

– Ga dere tydelig nok råd om hva som trengtes?

– Folkehelseinstituttet stilte spørsmål ved om det var nødvendig å stenge, særlig barneskoler og barnehager, sier hun.

Hun mener at nedstengningene kunne føre til at de eldre barna begynte å oppføre seg slik at det kanskje ikke fikk den effekten man ønsker, og at det hadde vært bedre at var de på skolen med smitteverntiltak.

Bent Høie mener på sin side at man burde ha systematisert bedre måten man jobbet på for barnas beste.

–Jeg mener at det òg er et problem ellers i samfunnet, og at en pandemi egentlig bare setter forstørrelsesglasset på et generelt samfunnsproblem. Så mener jeg at stengingen 12. mars var nødvendig, sier Høie.

– Vi sitter og diskuterer nå og setter lys på et annet generelt problem. Vi vet at pakken virker, men vi vet ikke om tiltak. Så halvparten av tiltakene som rammet mange, kan egentlig ikke ha hatt effekt i det hele tatt.

Hvor godt rustet er verden for en ny pandemi?
Camilla Stoltenberg svarer:
– Verden er nok ikke bedre rustet, men det handler mye om at det internasjonale systemet får samarbeide om disse tingene. Og at de får prioritere dem i en tid hvor mye annet skal prioriteres – og det er vanskelig å få til.
Espen Nakstad legger til:
– Det går raskere å fremstille vaksiner nå. Og det går an å produsere hurtigtester for flere virus, som man kan bruke hjemme. Men at teknologi finnes, er ikke det samme som at den er tilgjengelig for oss når vi trenger den.
Løste Sverige pandemihåndteringen bedre enn Norge?
Bent Høie svarer:
– Den gangen, som nå, så er mitt svar at det vet vi ikke helt ennå.
Han minner om at Norge og Sverige er to ulike land, og sier at Sverige nødvendigvis ikke hadde fått de samme resultatene som Norge, selv om de hadde hatt de samme restriksjonene.
Camilla Stoltenberg legger til:
– Når det gjelder overdødelighet, som er et mål på hvordan man samlet sett gjorde det under pandemien, kom Sverige og Norge nesten likt ut.
Må vi bruke munnbind hvis det kommer en ny pandemi?
Espen Nakstad svarer:
– Ikke nødvendigvis.
Munnbind har noe for seg først og fremst når det er store smittebølger, mye smitte i samfunnet og munnbindet blir brukt riktig, forklarer Nakstad.
– Så jeg tror ikke det vil bli brukt mer enn nødvendig ved en lignende pandemi. Men det kan selvsagt bli annerledes også.
Er det kommet nye hjelpemidler som kan gjøre det enklere å leve med en pandemi?
Camilla Stoltenberg svarer:
– Det er satt i gang en økt forsterket overvåkning og internasjonalt samarbeid. Så det gjøres mye for å få en bedre situasjon når det gjelder å oppdage utbrudd og stanse dem tidlig, sier Stoltenberg.
Hun påpeker at dette arbeidet er avhengig av internasjonal pengestøtte.

– Og det er et stort kunnskapshull som bør dekkes, sier han videre.

Er Norge forberedt på en ny pandemi?

Stoltenberg mener at dersom en ny pandemi bryter ut, vil den ikke være lik.

–Så det som er viktig å gjøre annerledes neste gang, er å tenke mer på hvem dette rammer. Da er barns beste en veldig viktig ting å tenke på, sier hun.

Solberg, som til høsten skal stille til valg, mener at Norge er forberedt på en ny pandemi, og at man har lært veldig mye siden 12. mars 2020.

– Vi har lært masse, og vi kan mye mer. Men vi vet ikke hva slags virus som kommer, og det er det store ukjente i dette, for det kommer kanskje et helt annet virus. Derfor må vi tenke scenarioer, hva skjer med ulike ting, sier hun.

Hva husker du best fra denne dagen, eller fra koronapandemien?

Publisert 12.03.2025, kl. 17.34

Read Entire Article